Lyderhornforlag.no

Johan Fredrik Bockelie (1944-2016) gjennomførte en registreringsrapport i Gullaksdalen i 1986. Kort tid før han døde, ga han tillatelse til bruk av rapporten, og teksten og tegningen nedenfor er hentet fra rapporten hans. Tittelen på denne artikkelen, «Fundament 7 og 8», er det navnet han satte på disse kulturminnene.

Kontakt: Øistein Paulsen (oispaul@online.no)

Denne skissen viser demningen, eller rettere sagt to av demningene øverst i Gullaksdalen.

8a er demningen og b er huset der vannet kan stenges. Den grå stripen til venstre er veien ned i Gullaksdalen og det store feltet til høyre er et oppsamlingsbasseng. Det er også en tredje demning øst for huset. 

Fundament 7 (fig.2, 3).
Fylling for vannrenne fra demning (fundament 8). Fyllingen er ca. l, 5 m bred i Øvre del. Lengden er ca. 8-10 m. Fyllingen fortsetter inn mot et utsprengt gjel inn mot demningen. Det ligger en del trematerialer igjen på fyllingen og inn mot demningen.

Fundament 7 er sannsynligvis en fylling som et underlag for en vannrenne fra demningen ned mot anleggene nede i Gullaksdalen.

Fundament 8 (fig. 2, 3).
Damanlegg ved enden av Storavatnet. I motsetning til anleggene i Gullaksdalen er steinblokkene her støpt sammen med sement. Demningen er ca. 6 m bred (8a). Toppen av demningen er benyttet som sti på dette stedet. Denne demningen er bare en av en rekke som demmer opp hele Storavatnet og regulerer vannstanden både i dette vannet, det nedenforliggende Småvatnet (Alvøyvannet) og vanntilførselen ned mot sjøen ved
Alvøen.
 
Ved sørsiden av demningen (8) er det utsprengt en sjakt som er 14 m lang og ca. 1 m bred. Gjennom muren i demningen går det et jernrør som er ca. 1,2-1,5 cm tykt og med en ytre diameter på ca. 70 cm.
 
På nordsiden av demningen står et rødt «hus» for regulering av vann gjennom røret (8b). Ved siden av huset står en målestav for vannstanden. Huset og målestaven er i relativt
god stand, men metalldelene er noe rustet. De metalldelene som er innsatt med fett, har holdt seg godt.
 


Den følgende teksten bygger på en artikkel i Lyst og Fryd (medlemsbladet til Laksevåg Kulturhistoriske Forening) nr. 4, 2018.

Storavannet har en overflate på ca. 1 900 dekar. Når vannet ble demmet opp første gangen, vet vi ikke, men sannsynligvis var det på 1600-tallet da fabrikkdriften i Alvøen begynte. Småvannet ga den gangen vann til møllene i Alvøen, men jo mer vann man hadde tilgjengelig, jo sikrere og mer stabil ville fabrikkdriften være. Et oppdemmet Storavann ville være en solid ressurs i så måte. Hvis vi anslår gjennomsnittsdybden til ca. ti meter, vil vannet romme 20 millioner liter vann.

Dette bildet er fra ca. 1800 og henger i Alvøen Hovedbygning. 

Maleriet ovenfor henger i Alvøen Hovedbygning og er fra ca. 1800. Landskapsmalerne på den tiden tok seg ganske store friheter, men med et kritisk blikk kan vi danne oss et ganske korrekt bilde av demningen og landskapet for over 200 år siden. I bakgrunnen kneiser Lyderhorn, men perspektivet er snudd litt. Fjellet er betraktet fra sør og ikke sørvest slik det vil være fra demningen. Men det har gitt kunstneren mulighet til å ta med det som sannsynligvis er gården Bjørndal med røyk fra pipen.  Ute på vannet staker eller padler en mann en enkel båt. På demningen står en velkledd mann med krittpipe og snakker med en eldre mann med stokk i enklere klær. Det er kanskje kunstneren selv, eventuelt Hendrich Jansen Fasmer (1766-1836) som eide Alvøen på den tiden og er den som har betalt for maleriet. Da er det rett og rimelig at han fikk være med på bildet. Bak ham står en av arbeiderne hans og styrer vannstrømmen fra Storavatnet til Småvatnet.

Denne tegningen er fra ca. 1872 og viser demningen slik den var da kruttverket var i drift (1858-1886). 

Slik så nok demningen ut da kruttverket i Gullaksdalen var i drift fra 1858 til 1886. Det kom en endring i 1913 da Henrik Jansen Fasmer (1835-1930) fikk bygget stemmen høyere og bredere, forlenget mot øst og støpt med sement mellom steinene. På steinen som står på demningen er årstallet 1913 hogd inn. I dag er det egentlig tre demninger, men de utgjør ett anlegg. 

Denne steinen med årstallet 1913 står på den vestre delen av demningen i dag. Demningen ble bygget høyere og mer solid i 1913.

Fra Småvatnet til Storavatnet gikk det en steingard som holdt husdyrene borte fra kruttverket i Gullaksdalen. Den er imidlertid borte de første 50 meterne fra demningen og oppover. Da demningen ble utbedret, har man nok brukt stein fra steingarden. Det var ingen drift i Gullaksdalen lenger, så steingarden var overflødig.