Kontakt: oispaul@online.no
Småvatnet har et areal på 550 dekar og ligger 17 meter over havet.
Største lengde er fra Vassenden til Sanddalen, 1,7 km.
Noen årstall:
1626: Lesemesteren ved Bergen Latinskole, Hans Søffrenssøn («Sørensen») får kongelig «confirmation og stadfæstelse» på en kruttmølle og en kornmølle.
1631: Anne Richardsdatter overtar driften av møllene.
1632: Anne Richardsdatter (1590-1650) blir eier av Alvøen.
1744: Didrich Jansen Fasmer (1706-1770) kjøper halvparten av Alvøen.
1797: Hendrich Jansen Fasmer (1766-1836) overtar resten av Alvøen.
1844: Stemmen var 13 fot (ca. 4 meter).
1901: Stemmen ble bygget 5 fot høyere (18 fot er ca. 5,5 meter).
Vannressursen i Småvatnet har nok vært utnyttet i uminnelige tider. Fra de første menneskene slo seg ned i Alvøen har ferskvannet som har rent i foss og stryk fra Småvatnet til Alvøpollen vært en rein og sikker ferskvannskilde og selvfølgelig gitt vann til en kornmølle. På 1600-tallet var vannkraft den sikreste energikilden for den framvoksende industrien på våre kanter. Det var derfor naturlig at Småvatnet ble demmet opp for å sikre stabil vannføring.
Alvøens industrihistorie begynner i 1626. Da fikk lesemesteren ved Bergen Latinskole, Hans Søffrenssøn («Sørensen») kongelig «confirmation og stadfæstelse» på en kruttmølle og en kornmølle som han fikk bygget med Claus Ratken og Jochum Bunde. Claus Ratken døde før 1631 og da var det hans kone, Anne Richardsdatter, som overtok driften. Det vet vi siden hun står som eier i 1631 da det ble meldt at hennes kruttmølle sprang i luften og kornmøllen brente ned. Hun var sannsynligvis født i Nederland i 1590 og døde i Bergen i 1650. Hun ble eier av Alvøen i 1632 gjennom et makeskifte. Hun flyttet til Alvøen i 1645 og bodde der til hun døde. Etter diverse eieres mellomspill kjøpte Didrich Jansen Fasmer (1706-1770) halvparten av Alvøen i 1744 og i 1797 overtok Hendrich Jansen Fasmer (1766-1836) den andre halvdelen av Alvøen fra Seminarium Fredericianum ved et makeskifte. Siden har Alvøen vært i Fasmerslektens eie, og vannkraften har vært brukt til kruttverk, ståltrådfabrikk og ikke minst papirproduksjon.
Småvatnet sett fra Grønnestølen 1803.
Lyderhornforlag.no 