Kontakt: oispaul@online.no
Nord for Kongshavn og sør for Drotningsvik ligger Ramsvikhaugane. Stedet kalles også Vardane. Fra dette utsiktspunktet ser man nordover Hjeltefjorden og sør til Bjorøy. Stedsnavnet Vardane tyder på at det har stått en eller flere varder her som har vært navigasjonspunkter eller til hjelp for fiskere til å ta med. Under krigen var denne haugen en del av Festung Norwegen, og okkupasjonsmakten hadde et observasjonspunkt her.
Dette oversiktskartet viser hvor observasjonspunktet lå.
I morgentimene 9. april 1940 angrep Tyskland Norge og okkuperte landet. Forsvarsverkene på Kvarven og på Hellen festning hadde lite å stille opp mot den tyske krigsmaskinen. Så snart okkupasjonen var fullført, overtok tyskerne de norske forsvarsverkene og gikk i gang med å bygge nye anlegg. Ubåtbunkeren «Bruno» i Laksevåg ble en viktig del av det tyske krigsmaskineriet, og en viktig oppgave for forsvarsverkene rundt byen var å forsvare bunkeren mot flyangrep og miniubåter. Ubåtbasen gjorde at Bergen ble den strategisk sett den viktigste byen på Vestlandet. Ubåtene hadde konvoiene til Murmansk som sitt viktigste mål.
For å stå imot en eventuell alliert invasjon, bygget tyskerne befestningsverker i det okkuperte Norge. I 1941 ga Hitler opp planene om å invadere Storbritannia og konsentrerte seg om «Operasjon Barbarossa», angrepet på Sovjetunionen. Planen var å redusere de tyske styrkene i Norge med 40 % og overføre soldater til felttoget østover, men Svolvær-raidet gjorde at planene ble endret. 4. mars 1941 angrep britiske og norske soldater tyske anlegg i Lofoten og senket skip og ødela produksjonsanlegg. Tyskerne så da at den norske kysten var sårbar og bestemte seg for å inkludere Norge i Atlanterhavsvollen. Dette var et forsvarsverk som gikk fra den franske kysten gjennom Belgia, Nederland og Danmark. Fra svenskegrensen gikk den videre til Finnmark. Innseilingen til Bergen og områdene omkring fikk noen store og mange mindre stillinger som skulle motstå en eventuell alliert invasjon.
Fra Ramsvikveien der bussene har en snuplass, kan vi følge en sti vestover. Noen steder er stien bare et tråkk, men mange steder er det bygget trapper og steinsatt bunn slik at det skal være lett å ta seg fram. Deler av stien følger grensegarden mellom Alvøen og Drotningsvik, og mange steiner fra steingarden er brukt til å bygge det som kan minne om en kløvvei. Den knapt 500 meter lange stien eller kløvveien fører fram til utsiktsposten på Ramsvikhaugane. Her finner vi en murt platting på ca. 18 kvadratmeter. Midt på plattingen står en murt pillar. Den er ca. en meter høy og en halv ganger en halv meter i areal.
Fundamentet på observasjonsposten er forholdsvis spinkelt. Noe mer trengtes neppe til å holde en lyskaster. Bare deler av fundamentet har jernarmering. To murte trinn fører opp til plattingen.
På toppen av pillaren er det tre jernbolter med gjenger. Mest sannsynlig har disse vært brukt til å feste en lyskaster på en tripod. Under britiske bombeangrep mot Bergen ville oppgavene til denne utkikksposten være å varsle om angrepet og lyse opp de britiske flyene under nattangrep. Det skal ha vært åtte soldater på denne posten.
Ca. 10 meter øst for plattingen er det en 7-8 kvadratmeter stor grop. Det kan ha vært en bygning der mannskapene har kunnet spise og søke ly for surt vestlandsvær. Et par meter øst for plattingen er det to bolter i berget. I militær sammenheng er det nærliggende å tenke seg at det har stått en flaggstang her der hakekorsflagget har flagret i den friske vinden.
Nord for observasjonsposten lå det et minebelte som skulle beskytte mot sabotasje og invasjon.
Et tilsvarende minebelte lå sør for observasjonsposten. Legg merke til den spesielle håndskriften den tyske offiseren har benyttet. Teksten er skrevet med sütterlinbokstaver. Det var en moderne form for tysk gotisk skriveskrift som var skolenorm i Tyskland mellom 1935 og 1941. Den regnes som den siste kurrentskriften i vanlig bruk.
Kilde: Sebastian Wallroth
Av Alfabetet i Sütterlin-skrivestilen.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)
Ifølge denne oversikten lå det til sammen 236 miner på Ramsvikhaugane da krigen sluttet. Den siste datoen på dette dokumentet er 12. mai 1945. Det tyder på at kartet ble brukt av norske myndigheter under mineryddingen etter krigen.
Kilde: Arkivverket.
Kontakt: oispaul@online.no.
Lyderhornforlag.no 