Denne veien har fått navn etter Magdalena som bodde i Hetlevik i 1645. Hun er en av de fem første kvinnene vi kjenner navnet på i Hetlevik. Magdalena er nevnt ved navn i Koppskatten 1645. Hun var gift med Clemmet som var husmann i Hetlevik. Barn er ikke nevnt, men det var bare barn over 15 år som betalte koppskatt, så det er godt mulig at de hadde barn.
Koppskatt (av tysk Kopf, n., ‘hode’), personskatt, på 1600- og 1700-tallet som regel med preg av å være en ekstraordinær skatt, men periodevis temmelig årviss.
Koppskatten 1645 var en engangsskatt som skulle betales av alle over 15 år. Satsen var 8 skilling per person i bonde- og fiskerhushold og 6 sk. for husmenn og håndverkere, mens bygdelensmenn, sogneprester og byborgere skulle gi 1 riksdaler pr. person; byenes borgermestre og rådmenn 1½ speciedaler, og adelspersoner 6 speciedaler (direktiv fra stattholderen, som ligger som vedlegg til lensregnskap for Lista len 1645). Koppskattelistene 1645 blir ofte brukt til beregning av folketallet. Listene gir som regel navn på husholdets hovedperson, i en del tilfeller også navn på andre husstandsmedlemmer.
I 1680- og 1690-årene samt i 1711 (forordn. 1. juni) ble det gjentatte ganger krevd koppskatt av alle unntatt «den menige almue» på landet, enkelte kategorier militære, og fattige. Satsene varierte fra 18 riksdaler for rangspersoner og deres hushold til 2 ort for håndverksfolk på landet og 1 ort (1711: 1 ort 8 sk.) for strandsittere og ugifte menn «som ikke er bosatte». Forordn. 24. aug. 1743 krevde koppskatt av hele landet unntatt Finnmark, men ikke av vanlige bønder, klokkere, husmenn og innerster (som ikke var håndverkere). Fritatt var også militære personer i krigstjeneste, innrullerte dragoner, soldater og orlogsmannskaper, samt fattige. Enker slapp med halv skatt.
Se også ekstraskatten 1762. H.W.
Koppskatt (tysk Kopf, hode) var en personskatt som innkrevdes ofte med det samme beløpet per skattepliktig hode, uansett økonomisk betalingsevne. Skatten hadde dermed ingen fordelingseffekt. Koppskatten var mye utbredt i middelalderen, men er nå med unntak av Storbritannia forlengst gått ut av bruk i vestlige land. Den var brukt i Norge i 1891 som politisk virkemiddel for utvidelse av stemmeretten, som da knyttet til et census-system.
I Norge ble sølvskatt og andre former for koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» etter direktiv av 19. juni 1645 og flere ganger i 1680- og 90-årene. Fra 23. september 1762 til 14. november 1772 ble det innkrevd årlig koppskatt av alle unntatt militære («ekstraskatten»). Fra 1773 til 1782 ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne».
I Storbritannia ble en koppskatt, Community charge, innført i 1989 (Skottland) og 1990 (England og Wales). Dette førte til kraftige reaksjoner, og utløste koppskattopptøyene. Det var planer om å innføre den også i Nord-Irland, men på grunn av opptøyene valgte man å ikke gjøre det. Fra 1993 ble den erstattet av Council tax, som selv om den er basert på et koppskattlignende prinsipp i langt større grad tar hensyn til forskjeller i inntekt og formue.
Lyderhornforlag.no 