Kontakt: oispaul@online.no
Kruttverket i Gullaksdalen var i drift fra 1858 til 1886. Samtidig var det et kruttverk i drift i selve Alvøen. Verket i Alvøen produserte halvferdig krutt som ble ført over Småvatnet til verket i Gullaksdalen for å bli gjort ferdig. Det ferdige kruttet ble så transportert tilbake til Alvøen. En av grunnene til at man hadde to kruttverk, var den alltid overhengende eksplosjonsfaren. Den risikofylte ferdigstillelsen av kruttet ble derfor gjort i Gullaksdalen, der en eksplosjon gjorde mindre skade enn i Alvøen. For at driften av verkene skulle gå kontinuerlig, måtte transporten være å stole på. Så lenge Småvatnet var åpent eller isen var trygg og kunne bære en slede, gikk transporten greit. Verre var det når isen var for tynn til å bære transport men likevel så tykk at en båt ikke kunne komme gjennom. Da hadde man «menis», dårlig eller direkte ond is. Løsningen ble å lage en transportrute fra Grønnestølen via Slettebakken til Gullaksdalen.
Sporene etter kløvveien følger sannsynligvis stort sett stien som har gått her lenge før kløvveien ble anlagt en gang på 1860-tallet. Men som vi skal se, så må en kløvvei følge en litt annen trasé enn en sti.
Kløvveien begynner like nord for Grønnestølen ved fylkesvei 197. Her går den østover forbi Ospedalen og Sanddalen. Ved 1 på kartet svinger den bratt forbi en hustuft. Her er veien bygget nesten som en kjerrevei. Ved 2 deler den seg i to etter en skarp sving til høyre. Her har veibyggerne først laget en trasé som er blitt forlatt, kanskje på grunn av at den ble for bratt for hestene. En slakkere og mer hestevennlig vei går til venstre for den opprinnelige. Vi kan følge den steinsatte veien over haugen ned mot Slettebakken som er merket med 3 på kartet. Fra Slettebakken har den gått rett østover til den har kommet opp til skogsveien som går fra Storavatnet til Gullaksdalen. Det er litt usikkert hvor kløvveien har gått her, men den kan ikke ha fulgt dagens sti, for det blir for bratt for en hest med kløv. Vi kan se spor av kløvveien flere steder, der den har gått i svinger det bratte stykket fra Slettebakkens bøgjerde og opp til skogsveien.
På dette utsnittet, merket A og B, er det tegnet inn med rødt der kløvveien har gått. I april 2022 ryddet Alvøskogens venner disse to strekkene og fikk fram steinsettingen som viser hvor kløvveien gikk.
Det meste man kunne laste på en hest er sagt å være 100 kg. Men såpass tung som denne veien er, vil det være uforsvarlig å legge så mye i kløven. Vi må også huske på at transporten ikke var helt ufarlig. Det var tross alt krutt som lå på hesteryggen. Til Gullaksdalen bar hestene riktignok halvferdig krutt, men tilbake igjen var kruttet ferdigstilt og klart til bruk. Da ville man ikke risikere et fall der hesteskoene kunne slå gnister og antenne innholdet i kruttønnene. Dette lå nok i bakhodet på hesteførerne når veien var glatt.
Vel oppe på skogsveien går kløvveien til høyre der stien også gikk. Men etter et lite stykke skiller sti og kløvvei lag. Stien går sørover og ned et bratt og glatt svaberg som en fotgjenger lett kan forsere, særlig nå når Alvøskogens Venner har satt opp et rekkverk som vi kan holde i, men en hest med kløv trenger en flatere trasé. Derfor går kløvveien først rett østover (merket med A på kartet)og så sørover til Vestre Kløvveismyren i nord-sør-retning. Langs vestsiden kan vi følge steinsettingen før den brått forsvinner og dukker opp igjen på østsiden. Over denne bløte myren har man sannsynligvis lagt en klopp, en trebro, som har kunnet lede hestene trygt over myren uten at de har sunket nedi. Nøyaktig hvor kløvveien har krysset myren, er ikke godt å si. I sørenden har Alvøskogens Venner laget en klopp til glede for turgåerne. Øst for myren er kløvveien igjen steinsatt og fører oss over en haug og ned mot neste myr. Her gjentar veibyggerne valget sitt. Som ved den forrige bratte bakken går hestenes rute til venstre, merket B på kartet, mens stien går ned et bratt svaberg. Steinene som hestene fant fotfeste på er knapt synlige, men nå kan vi følge kløvveien etter innsatsen til Alvøskogens Venner. Vel nede går veien parallelt med Østre Kløvveismyren. Kløvveien krysser myren der vi kan se rester etter steinsettingen. Så fortsetter den sørover til den når steingarden rundt eiendommene i Gullaksdalen. Nedenfor bolighusene dukker den opp igjen og fortsetter inn i Gullaksdalen.
Her er kløvveien i Gullaksdalen merket av med rødt. Johan Fredrik Bockelie beskriver den slik:
Fundament 24. Steinsatt nedkant (vestside) av veien gjennom østsiden av dalen med husbebyggelsen. Muren er minst 30 m lang. Mot sør går muren inn mot fundament 15, og mot nord når
muren helt opp til fundament 17.
Etter en strevsom tur på ca. 1,7 km fra Alvøen, ventet en ny tur for hest og mannskap tilbake igjen fra Gullaksdalen. Men denne gangen med krutt av beste kvalitet i lasten. I 1858 ble det anslått en årsproduksjon på 55 000 kg. Halvfabrikata fra Alvøen og ferdig krutt fra Alvøen kunne dermed bli 150 kg hver vei hver eneste dag når Småvannet ikke var farbart. Til tider har det nok vært stor ferdsel på kløvveien.
Lyderhornforlag.no 