Lyderhornforlag.no

 Kontakt: oispaul@online.no

Fra de eldste tider har det rent en elv fra Storavatnet til Småvatnet. Elven har fulgt et dalføre og vært med på å grave ut dalen. Denne dalen heter i dag Gullaksdalen. Storavatnet er demmet opp på tre steder, og vannkraften ble dermed styrt og temmet og brukt til å drive kruttverket fra 1858 til 1886. Vannet rant ned i Småvatnet og ga grunnlag for fabrikkene i Alvøen. Vannet fra Småvatnet ga kraft til kverner, møller, ståltrådfabrikk og annen virksomhet, blant annet et kruttverk. Kruttverket gikk i luften med ujevne mellomrom, med personskader og dødsfall som følge. For å sikre at ikke hele Alvøen-samfunnet ble skadelidende ved en eksplosjon, ble den farligste delen av virksomheten flyttet til Gullaksdalen. Alvøen fabrikker trengte arbeidskraft, og arbeiderne kom langveisfra. En av dem var Ole Gullaksen Kirkevold.

Ole Gullaksen Kirkevold ble født 6. januar 1812 på gården Kirkevolden i Gransherad på Notodden i Telemark. Han var sønn av Gunlich Tormodsen Siljudalen og Ingeborg Olsdatter Judland. Det vanlige var å ta farens fornavn og sette til endelsen -sen, men Ole fikk eller tok etternavnet Gullaksen istedenfor «Gunlichsen», som man kunne vente.

Halvdan Gjertsen er en av etterkommerne til Ole, og han forteller: Ole gikk over fjellet for å besøke kjæresten sin på Skjold ved Haugesund, men forfrøs bena og måtte amputere flere tær. Han måtte gi seg som bonde og fikk senere jobb på kruttverket i Alvøen.

Ole giftet seg med Serene Olsdatter Riisanger (1815-1905) fra Skjold i Vindafjord kommune i Rogaland 3. april 1843. Her kalles faren til Ole Gullik, så det er kanskje en skrivefeil fra kirkeboken som gjør at han kalles Gunlich tidligere. I våre dager er det interessant at følgende passus er med i kirkeboken fra Fjelberg kirke i nåværende Kvinnherad kommune: «Naar havt de naturlige Kopper eller vaccinerede. Attest derom: Han vacc. 1818, 7de April af Halvorsen, hun 1818 October af Thorbjørnsen.» Som 3-4-åringer hadde de altså fått koppevaksine og viste fram vaksineattest. 7. desember 1843 fikk de sitt første barn, Ingeborg Serenne, og da bodde de i Fjelberg. Da bodde moren i Fjelberg i Sunnhordland, og Ole var kanskje alt flyttet til Alvøen på jakt etter arbeid eller var kanskje i tjeneste i kruttverket i Alvøen. I 1851 var den lille familien kommet til Alvøen, for i kirkeboken for Askøy 1851 er Ane Gurine innført som født 11. juli. Gustava Gullaksina Olsdtr ble født i 1852, og da bodde de på Slettebakken i Alvøen. Ole Severin Olsen og Anne Karine ble født henholdsvis i 1856 og 1859.

I folketelling fra 1865 står Ole Gullaksen som nummer 163, «Huusmand, Krudtarbeider», i Emilie S. Fasmers hushold. Han sår en halv tønne poteter og han har to kyr og fire sauer. Da bodde han sannsynligvis i Gullaksdalen med konen Serenne («Seri» i folketellingen) og barna Ole, Gusta, Ingeborg og Anna. Ane Gurine var flyttet ut. Jordveien var langt mindre enn for eksempel på Slettebakken, der de sådde 2,5 tønner poteter og 2,5 tønner havre.  I 1875 har han flyttet til Hetlevik der han forpaktet et bruk, matrikkel nummer 262, bosted nummer 0453. Det er sannsynligvis gnr. 124, bnr. 1. Nå står han som «Krutfabrikarb. Gaardbruger, Forpagter.» Serenne er «Kone», mens den 19 år gamle Ole Severin er Skibstømmermandsdreng. Han står oppført som tilreisende, og bor nok hos foreldrene mellom turene som sjømann. 16 år gamle Anne Karine «hjælper Faderen». De andre tre barna er voksne og flyttet ut.

Siden han bodde i Hetlevik og arbeidet i Gullaksdalen, gikk han nok den samme stien turgåere bruker i dag fra Hetlevik til Gullaksdalen. Det er ikke så usannsynlig at han hadde en robåt liggende i den sørøstre enden av Storavatnet, ved pumpestasjonen, og rodde til og fra jobb når vannet var isfritt. Det var jo både raskere og enklere. Ved demningen i Gullaksdalen ligger det rester etter båtlendinger som Ole kanskje brukte.

Ole døde 18. januar 1880, 69 år gammel. Serenne døde 23. oktober 1905 og i kirkeboken står hun omtalt som «Stenarbeiders enke» og dødsårsaken var «Alderdomssvaghed». Hun var da 90 år gammel, og må vel sies å ha hatt et langt og godt liv. I folketellingen fra 1900 bor hun hos datteren, Gusta Gullaksdatter, og svigersønnen Hans Andersen i Ospedalen, et bruk under Alvøen. Hans var «Arbeider paa Papirfabr.». Serenne var «føderådskone». En føderådskone er en som har overgitt gård og grunn til barn eller svigerbarn og som med føderåd har rett til å bo på stedet så lenge hun lever. Hun hadde rett til brensel, matvarer og hjelp i hverdagen.

Er Ole Gullaksen Kirkevold opphavet til stedsnavnet Gullaksdalen? Vi har ingen kilder som slår dette fast, men vi kan godt tenke oss at svaret er ja. Opphavet til navnet kan ha vært «Gullaksendalen». Ole var i Alvøen så tidlig som i 1851. Kruttverket i Gullaksdalen var i drift fra 1858 til 1886. Hvis han arbeidet i det første kruttverket som lå i Alvøen, kan han ha vært en av dem som var med og bygget opp det nye verket. Ja, han var kanskje en av de første som bosatte seg og ryddet gård i Gullaksdalen. Da er det sannsynlig at stedet fikk hans navn.