Kontakt: oispaul@online.no
Johan Fredrik Bockelie (1944-2016) gjennomførte en registreringsrapport i Gullaksdalen i 1986. Kort tid før han døde, ga han tillatelse til bruk av rapporten, og teksten og tegningen nedenfor er hentet fra rapporten hans. Tittelen på denne artikkelen, «Fundament 9», er det navnet han satte på disse kulturminnene.
På dette kartet er fire av steingardene merket av med rosa. Den lengste begynner vest for demningen og ender i Småvatnet. En steingard finner vi nederst til høyre på kartet (også betegnet som fundament 9) og den korteste finner vi nordvest for fundament 22. Mellom fundament 14 og 16 er det en liten steingard som vel har vært beregnet på å holde buskapen i området med bebyggelse og borte fra kruttverket.
Fundament 9 (fig. 2, 22C).
Gjerder rundt anleggene er anlagt som tørrmurer. Som antydet på kartskissen (fig. 2) er gjerdene ikke helt sammenhengende. Disse gjerdene er stort sett ikke kontrollert i terrenget, med unntak av noen få steder. En må kunne anta at gjerdene er mer kontinuerlige enn antydet på kartet. Slik gjerdene er utformet får en inntrykk av at både industrianlegget og boligområdet vest for Gullaksdalen er inngjerdet som en enhet, selv om det er små gjerdestumper som skiller anleggene, eksempelvis på østsiden av fundament 15 (Fig.2).
Åpning i gjerdet (fig. 22C) finnes helt nord i dalen (fig. 2).
Andre kommentarer:
Den totale lengden på den lengste steingarden (nord på kartet) har nok vært ca. 280 meter. Til høyre i bildet er det en stiplet linje som viser hvor steingarden har gått. Fra demningen har 32 meter blitt fjernet og sannsynligvis brukt til å bygge på demningen i 1913. Steingarden har en åpning der den stopper ved stupet ned mot bebyggelsen vest for Gullaksdalen. Det er også en åpning der skogsveien går i dag. Her har det nok vært en grind. Oppe på fjellet er det en grindåpning rett før den avsluttes mot stupet. Det finnes rester etter steingarden vist med en stiplet linje til venstre på tegningen.
Steingarden har hatt to formål. Det ene er at buskapen ikke skulle komme inn på kruttverkets område. Det andre er at de som bodde og arbeidet i Gullaksdalen hadde åkrer som måtte holdes atskilte fra sauer og kyr.
Oppe på fjellet, like før stupet er det en åpning. Her har det nok stått en grind.
Her går steingarden nede i dalen. Den fortsatte til høyre i bildet, men er nå gjennomskåret av skogsveien.
Lyderhornforlag.no 