O. Rygh mener at navnet kan ha sammenheng med «kykla», rypekylling eller at klukkingen fra bekken skulle høres ut som en kylling. Begge deler virker usannsynlige. Den første fordi det neppe har vært ryper på stedet og den andre virker nokså søkt. Navnet bør heller sammenholdes med et navn som Kykkelsrud (Østfold). Kjøkkelvik ble skrevet Kykeluik i 1519 og Kychelwig i 1665, så det kan godt tolkes parallelt med Kykkelsrud (Østfold). Kykkelsrud kommer av mannsnavnet Kjetil. Kjøkkelvik kan altså ha fått navnet etter han som først dyrket gården, slik nabogården Olsvik har fått navnet etter Ole.
Stedsnavnstolkning fører ikke alltid fram til en løsning, og noen ganger blir man stående ved flere tolkninger. I Sverres saga, skrevet ca. 1185, er Gygisvik nevnt i kapittel 166. Navnet er tolket med sammenheng i gygr, en trollkvinne. Mange skip og båter har hatt problemer her, og noen har forlist, på grunn av kastevindene som kan komme brått og kraftig fra Lyderhorn. Folketroen så for seg en trollkvinne som kastet disse vindene ned fra fjellet. Man har regnet at navnet har forsvunnet og ingen vet derfor sikkert hvor Gygisvik lå. La oss prøve følgende resonnement: Gygisvik (g uttalt som g og ikke som j, som er vanlig i moderne norsk foran i og y), kan ha gjennomgått følgende endring: Gygis- blir til Kykis- og til Kykils-/Kykil- i tiden fra 1200-1500. Husk at i denne tiden gjennomgikk språket vårt store endringer, og på grunn av at embetsverket omtrent døde ut under Svartedauden, måtte skriftspråket nesten bygges opp på nytt. Dermed står vi med tre mulige tolkninger av Kjøkkelvik-navnet: en klukkende rypekylling, mannsnavnet Kjetil eller som en utvikling av det forsvundne navnet Gygisvik. Kanskje får vi svaret av framtidig forskning.
I 1801 bodde det 18 mennesker fordelt på tre husholdninger i Kjøkkelvik («Kiøchelviig»). Den ene halvdelen av gården ble drevet av en familie med mann, kone, to sønner, tre døtre og en tjenestedreng. Den andre halvdelen ble eid av Comerseråd Jens Braage som på denne tiden også eide Olsvik. (Se side 342 i Kjell Fossen, Laksevågs historie, bind 1). Han hadde fire tjenere som han lønnet for å drive gården. Det tredje husholdet forpaktet «nyegaard eller pladsen under kiøchelviig». De var mann, kone, sønn og en datter og to tjenestepiker.
Går vi til folketellingen i 1865 ser vi at det bodde hele 83 mennesker i Kjøkkelvik fordelt på 16 hushold. 7 av disse står oppført med avling fra jordbruk. 4 av dem står som selveiere og 3 som forpaktere. De øvrige som bodde på gården var fiskere, daglønnere (tilfeldig arbeid i industribedrifter eller annet arbeid) og kvinner som levde av håndarbeid. Det var mange dyr på gården: 2 hester, 32 kyr/okser, 2 griser og hele111 sauer. De siste nøt nok godt av utmarksområdene på Lyderhorn og opp mot Grønntuen. Ellers ble det dyrket havre og poteter på gården.
Den neste folketellingen var i 1875, med totalt 102 personer:
Bosted 0402 Kjøkkelvik: 21 personer.
Bosted 0403 Gustabjerg: 5 personer.
Bosted 0404 Lille Kjøkkelvik: 10 personer.
Bosted 0405 Øvre Kjøkkelvik: 5 personer.
Bosted 0406 Stølen: 8 personer.
Bosted 0407 Christinepladsen: 8 personer.
Bosted 0408 Kvamme: 11 personer.
Bosted 0409 Krabbedal: 6 personer.
Bosted 0410 Nygaard u. Kjøkkelvik: 10 personer.
Bosted 0411 Nyebø: 2 personer.
Bosted 0412 Nyebøen: 7 personer.
Bosted 0413 Øvre Kjøkkelvik: 2 personer.
Bosted 0414 Kjøkkelvik: 7 personer.
I gårdsmatrikkelen fra 1886 står det oppført 14 bruk. Det interessante her er at Christoffer Fæster står oppført som eier av bnr. 1, 5, 6, og 8. Fæsternavnet finner vi igjen flere steder i Kjøkkelvik i dag.
I 1900 oppgir folketellingen at det bodde 155 personer i Kjøkkelvik. I denne listen ser vi at det er et mye større antall industriarbeider og andre i lønnet arbeid utenfor gården enn i de tidligere folketellingene. De enkelte brukene eller husholdningene er oppgitt nedenfor. En yrkesgruppe som går igjen, er «bødker». Mange arbeidet ved oljeopplaget og laget tønner samtidig som de drev småbruk.
Nygaard søndre (Kjøkkelvik) (gnr. 43, bnr. 2, Nygård): 11 personer.
Nygaard nordre (Kjøkkelvik) (gnr. 43, bnr. 9, Nygård): 19 personer.
Kjøkkelvik (gnr. 43, bnr. 11, Kroken): 7 personer.
Krabbedal (Kjøkkelvik) (gnr. 43, bnr. 3, Krabbedal): 10 personer.
Nybø (Kjøkkelvik) (gnr. 43, bnr. 4, Nybø): 19 personer.
Frydenbø (Kjøkkelvik): 5 personer.
Nybøen (Kjøkkelvik) : 7 personer.
Kjøkkelvik: 13 personer.
Kjøkkelvik: 5 personer.
Kjøkkelvik: 5 personer.
Kjøkkelvik: 2 personer.
Kjøkkelvik: 5 personer.
Kjøkkelvik: 8 personer.
Kjøkkelvik: 8 personer.
Kjøkkelvik: 8 personer.
Engelbjerg (Kjøkkelvik): 4 personer.
Gustaberg (Kjøkkelvik) (gnr. 43, bnr. 6, Gaustabjerg): 4 personer.
Kjøkkelvik lille (gnr. 43, bnr. 7, Brøstanes): 4 personer.
Laurabjerg øvre (Kjøkkelvik) (gnr. 43, bnr. 7, Laurabjerg øvre): 5 personer.
Kjøkkelvik lille: 7 personer.
I 1950 var Kjøkkelvik delt opp i 137 bruksnummer.
Kart 1866
Kart 1873
Kart 1934
Lyderhornforlag.no 