141 Gjæringen

Gården  ble ryddet av Thomas Mognsen (Monsen) i 1685  (Fossen, bd. 1, s. 212).  Betydningen av navnet er uviss, men O. Rygh tolker navnet i sammenheng med andre  tilsvarende navn

 I 1801  bodde det 7 mennesker på gården, og den ble da kalt «Gierringen». De levde av gårdsdriften og fiskeriet, sannsynligvis i fjorden. Dette var altså fjordens tradisjonelle fiskerbønder som hadde fordel av kort vei til Bergen der de kunne selge fisk og gårdsprodukter.

I 1865 var det tre husstander på gården med henholdsvis 5, 4 og 3 personer. De dyrket havre og poteter og av «Stort kveg» var det 9 dyr, sannsynligvis kyr, okser og kanskje hest. Dessuten var det 10 sauer på gården.

 I folketellingen 1875 ser vi at det bodde 12 personer på gården. Det er fremdeles tre husstander på gården, men det er kommet nye folk til. Matr. 290 a bor det 5 mennesker og bonden er selveier og driver et slakteri. Han får hjelp av sønnen i arbeidet. På 290 b er det også kommet nye folk, der et eldre ektepar bor med tjenestepike. På 290 c bor fremdeles mens «Pladsmand» Hendrik Nilsen og konen, Gurine Mikkelsdatter med tjenestepike. Men nå er de blitt selveiende.

I matrikkelen fra 1886 finner vi tre bruksnummer under Gjæringsviken. 

I 1900 er de 18 menneskene på gården fordelt på tre bruk:
Bruk nr. 1: Her bor selveiende gårdbruker Ole Ellingsen med kone, datter og sønn.
Bruk nr. 2: Her bor Elling Eriksen med kone og  5 barn i alderen 2-13  år. Han har tittelen «Gaardbruger S (selveier) og dagarbeider», noe som betyr at han har fast eller tar tilfeldig arbeid i industribedrifter i området.
Bruk nr. 3:  Her bor Johannes Johannessen, en selveiende gårdbruker med kone og  to barn født i 1899 og 1900 (tellingsåret). Under samme bruksnummer finner vi også en enke med gårdsdreng og tjenestepike. Det er Malene Johannesdatter som er blitt enke etter Rasmus Jenssen som var med i folketellingen i 1875.

 I 1950 var gården delt opp i 78 gårdsnummer

Kart 1866

Kart 1873

Kart 1934