139 Godvik

Godvik ble ryddet i 1675 og var før det en del av Breiviks utmark. I 1708 ble gården kalt Nygaard, noe som er et vanlig navn på gårder som blir utskilt fra en eksisterende gård. På samme tid ble gården også kalt Gotlandviig. (Kjell Fossen, bd. 1 s. 209). Dette er et rosende navn som siden er blitt til Godvik. Godvik er ikke noen «god vik», særlig i nordavind, men de dyrkbare områdene som hører til gården, kan godt sees på som «godt land». 

 Folketellingen fra 1801 viser at det bodde 22 mennesker i Godvik på»Bosted 0034» fordelt på to eller kanskje tre hushold. I det første finner Johannes og Berthe og deres tre barn. Det andre husholdet er mer uoversiktlig. Enken Karen Andersdatter driver gården eller bruket. Hun har to barn og en «Tienestedreng». I tillegg bor hennes sønn, Berthel, konen Marthe og deres fem barn på gården. Berthel er «inderst». Innerst kommer av tysk insete, innsitter, og brukes om en landarbeider som leier bolig på landet, men har egen husholdning. Dessuten bor Hans og Ingeborg her med 4 barn. Det er litt uklart om denne familien ble regnet som eget hushold, men sannsynligvis ble den det.

Forflytter vi oss til  1865 og folketellingen for dette året, ser vi at folketallet i Godvik har økt til 30 og gården omfatter 6 hushold, alle med samme matrikkelnummer og bostedsnummer. Tre av husholdene er selveiere, en er bygselmann, en er losjerende fisker og en er husmann uten jord. Fire av husholdene hadde dyr og til sammen hadde de 15 «store kveg» (kyr, okser, hester) og hele 75 sauer. De dyrket korn og poteter og som fiskerbønder flest hentet de nok en god del av maten sin i fjorden.
 

Folketellingen fra 1875 viser at det bodde 28 mennesker i Godvik det året og de fordelte seg slik: 

Matrikkel nr. 288 b, bosted nr. 0478: 3 beboere. 

Matrikkel nr. 288 a bosted 0479: 6 beboere. 

Matrikkel nr. 287 bosted 0480:  4 beboere.  

Matrikkel nr. 286 bosted 0481:  6 beboere. 

Matrikkel nr. 285 bosted 0482:  9 beboere i to husstander på henholdsvis 6 og 3 beboere. 

15 av de 30 som bodde i Godvik i 1865 bor fremdeles på gården i 1875. Jakob Johan Johannessen var «Logerende» fisker i 1865, men i 1875 er han selveiende gårdbruker og bor sammen med foreldrene. Jakob er fremdeles selveier og bor der med konen, Ingeborg, og to av barna. De tre eldste er sannsynligvis flyttet ut og de har tatt inn en tjenestedreng og en tjenestepike. Nils Arnesen og Synnøve Ingebrigstdatter har et hushold med tre sønner og en tjenestepike.

Gårdsmatrikkelen fra 1886 oppgir fem bruk i Godvik.  Nils Arnesen, Asbjørn Asbjørnsen, Jakob Jakobsen og  Jakob Johansen var registrert ved forlketellingen i 1875.
 
I 1900 bodde det folk på fire av brukene: nummer 1, 2, 3, 4, 5 og 6, i alt 23 personer. På brn. 1 sitter Synnøve Ingebrigstdatter som enke etter Nils Arnesen. Den vanføre sønnen Olaf og datteren Alette bor sammen med henne. Hun har ansatt en tjenestepike og en gårdsdreng. Andreas og Anna bor med tre sønner og to døtre på bnr.  2. På bnr. 3 bor Rasmus og Marie med to sønner og seks døtre og en familie på seks. På bnr. 4 holder Peder Knutsen og Marta Rasmusdatter til med fire sønner. På bnr. 5 bor den ugifte, selveiende gårdbrukeren Jakob Johannessen alene. På bosted 0010, som delvis tilhører Godvik og delvis Loddefjord, og derfor har bruksnumrene 4 og 6, bor Ingebrigt Jakobsen og Anna Olsdatter med sine fire barn, Jakobs foreldre og en «Tjenestepige». Bruket har det lite smigrende navnet «Grautelonen». Bnr. 4 har også en familie på seks under bosted nummer 0011. Til sammen 50 personer.   I  1950 var gården delt opp i 113 bruk.

Kart 1866

Kart 1873.

Kart 1934