Stølen er første gang nevnt under gården Breivik i 1674. Det var før gården var ryddet eller skilt ut som eget bruk siden Stølen omtales som Breiviks «underliggende udmark, Stølen og Leervig». Navnet viser at Stølen har vært en støl for Breivik. En støl er et sted buskapen kunne stå eller være mens den ble melket. Dette har vært hovedstølen for Breivik, for vi har også Litlestølen som ligger like utenfor Breiviks bøgjerde.
30. september 1762 overtok Ole Thomesen Stølen gården.
I 1772 overtok Niels Olsen Stølen (1725-792) gården. Han var gift med Marthe Pedersdatter (1727-1802). Niels Olsen Stølen døde i september 1792. Marthe og Niels hadde ingen barn. 6. juni 1792 solgte han gården til Ole Olsen som var gift med søsteren til Marthe Pedersdatter, hans kone. Sannsynligvis har Nils solgt gården mens han lå på dødsleiet for å sikre at Marthe ikke skulle lide noen nød etter at han var borte.
I 1801 bodde det 5 mennesker på gården. Bonden het Niels Olsen og i husholdningen finner vi også Marthe. Hun «Opholdes af hendes søsters mand». Marthe har tydeligvis fått en trygg alderdom.
I folketellingen i 1865 ser vi at det bor 13 mennesker på Stølen fordelt på to husholdninger. I det ene husholdet finner vi Ole og Dorte, deres tre felles barn, Dortes datter fra et tidligere ekteskap og Oles mor, Anne, som var «Føderaadskone». Føderåd vil si at hun hadde rett til å bo på gården så lenge hun ønsket og at hun var sikret mat og annet fra gården. Det andre husholdet bestod av Johannes og Ingeborg og deres tre sønner. De hadde tatt inn en «Logerende», Andreas Johannesen, og han var skolelærer, som også verten, Johannes, var.
I 1875 bodde det 21 mennesker på Stølen, fordelt på fire husholdninger. Matrikkel 284 a bosted 0475 bestod av seks personer. Her kjenner vi igjen den losjerende skolelæreren Andreas Johannesen fra 1865-tellingen. I de ti årene som har gått siden forrige folketelling har Ingeborg Svendsdatter fått to døtre med sin første mann, Johannes, blitt enke, giftet seg med Andreas Johannesen og fått en datter med ham. De tre sønnene hennes er enten døde eller flyttet. Anne er fremdeles «Føderaadskone», men er anført som blind i folketellingens sykdomsrubrikk. I det andre husholdet under matrikkel 284 a også bosted 0475, finner v i Ole og Dorte (Dorthea) og deres tre barn. De er fremdeles gårdens eiere.
På bosted 0477 matrikkel nr. 284 a bor en familie på fem.
På bosted 0476 matrikkel 284 b, Nydalen Stølen, bor også en familie på fem, men de har i tillegg mannens foreldre, en onkel og en losjerende i huset.
I den tredje og fjerde husholdningen finner vi yrker som «Gaardbruger», «Smed» og «Føderaadsmand». Føderåd var en avtale den nye eieren av en gård ga til den forrige eieren. Dette var gjerne når en sønn overtok gården etter foreldrene. Da ble det skrevet en føderådskontrakt der foreldrene fikk rett til å få en del av gårdens avkastning som mat og pleie. Føderåd var dermed en slags alderstrygd. I matrikkelen for 1886 finner vi 3 bruk på Stølen.
I 1900 bodde det 26 mennesker på Stølen. På bnr. 1 bodde enken Olina Paulsdatter med sine to sønner og to faste losjerende og på bnr. 1, bosted 0018 Stølen bodde det to mennesker. På bnr. 2/ 6, bosted 0015 Nydalen bodde det fire mennesker, en familie på tre med et pleiebarn. 11 mennesker (12 til stede under tellingen) bodde på bnr. 3. I tillegg kommer tre personer som også hørte inn under gården. Olina Paulsdatter er «Husmoder» på bnr. 1. Hun er enke etter Johannes Olai Olsen og driver gården sammen med sønnene Martin og Johannes. Svigermoren, Dortea, er også blitt enke og er «Føderaadskone» på gården. Bnr. 3 drives av Jon (1875: John Olai Stølen) og Kari og deres ni barn. Både Jon og sønnen Anders arbeider på papirfabrikken i Alvøen. Korn, poteter, kyr og høns gir dem utkomme ved siden av papirfabrikken. Vi kan regne med at de hentet en god del mat fra fjorden også. Her finner du en liste over alle som ble tatt med i folketellingen for 1900.
I 1950 var gården delt opp i 13 bruk.
Lyderhornforlag.no 