Vi vet ikke sikkert når de første menneskene slo seg ned i Breivik. Den eldste skriftlige kilden er en skatteliste fra 1591. Stedet kalles da «Bredeuig ødegaard» og skattet 1 fierding fisk (34,7 liter). Siden gården kalles en ødegård, må den ha blitt lagt øde tidligere. Sannsynligvis har dette skjedd under den store pesten, Svartedauen, rundt 1350.
Vi kan muligens finne ut hvordan navnet ble skrevet i eldre tider ved å se på islandske kilder. På et islandsk kart («Island á ofanverðri tíundu øld eptir Krists burð ok um aldamótin ár 1000») finnes formen «Breiðavík». Stedet ligger/lå enten i Sunnudalsþíng eller i Kiðjafellsþíng. Siden Island ble befolket av folk fra Vestlandet, ligger nok denne skrivemåten tett opp til den opprinnelige navneformen. I dag betegner navnet viken ved Breivik Brygge. Opprinnelig har navnet sannsynligvis dekket viken fra Laksaneset til Kahrsaneset. Dette er «den breie viken». Middelaldergården Breivik strakte seg fra grensen mot Drotningsvik og østover. Hvor grensen gikk, er usikkert, men Stølen, Godvik, Lervik og Gjæringen lå innenfor Breiviks grenser.
Breivik var altså en av høymiddelaldergårdene. Hvor stor gården var i middelalderen, vet vi naturlig nok ikke, men siden Stølen, Godvik og Lervik ble skilt ut fra Breivik i tiden etter at gården ble tatt i bruk igjen på slutten av 1500-tallet, må vi regne med at Breivik også omfattet disse tre gårdene. Breiviks strandlinje strakte seg dermed fra Dorgaskjæret til vestsiden av Gjæringsskjenet. Grensen i vest var en krummet linje fra dorgaskjæret til Vikavatnet, Yste Revursfjellet og til grensen mot Alvøen. I sør grenset gården til Alvøen til Bjørnehaugen ved Storavatnet. Østgrensen gikk fra Bjørnehaugen tilbake til Gjæringsskjenet. I 1652 er grensen mellom Breivik og Alvøen oppgitt til å strekke seg fra Bjørnehaugen til Klemmesteinene, «Kallesthaugen», «Korkesthaugen», «Storesteinshaugen» og til Gullskjæret i Ramsvik. I 1591 var det kongen som eide Breivik. I skattelisten betales det «grundeleige» til «Blasi Prebenda» ved Katedralskolen i Bergen. Katedralskolen lå under Bergens Domkapitel. I løpet av middelalderen ble store landeiendommer lagt under kirken og kirken ble etter hvert meget velstående. Ved reformasjonen i 1536 overtok kongen så godt som all kirkeeiendom. Et unntak var Bergens Domkapitel som fikk beholde inntekten eiendommene for å finansiere driften av kirkene og Katedralskolen. Breivik lå sannsynligvis øde i årene fra 1350 til slutten av 1500-tallet. Da ble gården tatt i bruk igjen, kanskje som beitemark for nabogårdene. I 1611 dukker det for første gang opp et personnavn i de skriftlige kildene som omtaler Breivik. «Joenn Bredeuigenn» skatter 1½ laup smør. Hans tilknytning til Breivik er uklar. Han kan ha bygslet jorden eller han kan ha vært husmann. En ting er imidlertid sikker: Han har ikke eid gården. Den første privatmann som eide Breivik etter at den ble kirkegods, var Thor Oluffsen fra Bergen. 6. mars 1674 sender han et brev til Kristian 5. og anmoder om et makeskifte: Han vil ha Breivik mot å gi kongen gården Sysen i Hardanger. Han legger ved en anbefaling fra lektor Hans Jens Daberg ved Bergens domkapittel. Handelen må ha gått i orden, for 30. september 1678 omtaler Thor Olsen, som han nå kaller seg, som eier av Breivik. Fire og et halvt år etter at han makeskiftet til seg Breivik for odelsgården sin, Sysen, selger han Breivik til Lüder von der Lippe. Han kom fra Bremen i Tyskland og tok borgerskap i Bergen 2. oktober 1671. Han ble begravet i Nykirken 6. oktober 1693, og da har sannsynligvis sønnen, Joachim von der Lippe, overtatt Breivik. Han døde sannsynligvis i 1703, og hans enke, Wenche Jacobsdatter von der Lippe, har overtatt hans eiendommer. I matrikkelen fra 1723 er «Madame von der Lippe med bøxel beneficent» omtalt som «Proprietair og Bøxelraadig». Wenche von der Lippe ble begravet i Bergens Domkirke 28. mai 1733, og eldste sønn, Jean von der Lippe (1687-1774) arvet henne.
I fortegnelsen over koppskatten i 1645 er Oelle (Ole) oppført som «Raadtzmand» på gården «Breuig»og konen hans heter Elie. Jenns er oppført som «Mester», og han er nok Bergens Domkapitel representant. I tillegg finner vi husmannen Jacob og konen hans Magdalena.
Her er noen av gårdens eiere opp gjennom tidene:
| Bergens Domkapitel | – 1674. |
| Tor Olufsen i Bergen | 1674 – 1677 |
| Lyder von der Lippe | 1677 – |
| Joachim von der Lippe | – 1703. |
| Wenche von der Lippe | 1703 – 1733. |
| Jean von der Lippe | 1733 – 1745. |
| Nils Johansen Godvik og Ole Eriksen Olsvik | 1745 – 1757/59. |
| Rasmus Christoffersen | 1757 – 1759. |
| Jens Møller | 1759 – . |
| Nicolai Nicolaisen | – 1796. |
| Jørgen Lund Møller | 1796 – . |
| Magne Gudmundsen Gotteland og Ole Johannesen, Nedre Kleppe (forpaktere). | 1827 – . |
| Anna Dahl Møller | – 1855. |
| Thor Dahl | 1855 – 1860. |
| Johanne Nikoline Wikmand | 1860 – 1864. |
| Ole Johannesen Mjeldem | 1864 – 1870. |
I 1869 ble bnr. 2 skilt ut og i 1870 ble gården delt slik at bnr. 3 ble skilt ut. Siden er gården stykket opp i stadig flere bruk. I matrikkelutkastet fra 1950 var det 186 bruksnummer.
Første gangen Breivik dukker opp i offentlige dokumenter, er i 1591. Da får biskopen i Bergen inn en fjerding fisk fra «Bredeuig Ødegaard». En fjerding er en fjerdedels tønne, 34,7 liter. Dette forteller oss at gården lå øde på denne tiden og at den sannsynligvis har ligget øde siden Svartedauen. En av nabogårdene har kanskje brukt den til beitemark. I 1610-11 er gården tatt opp igjen etter ødegårdstiden. «Joenn Bredeuigen» (eller «Jon Breivik») heter brukeren. Han betaler 1,5 lauper («Løb») i leie. En laup var 15,43 kg eller 16,2 liter. Det var som regel smør som ble målt i lauper. Dette tyder på at «Joenn» hadde kyr som viktigste husdyr.
Gården var sannsynligvis kirkegods fram til reformasjonen. Etter reformasjonen i 1537 gikk alt kirkegodset over til kongen. I 1674 får vi den første lengre beskrivelsen av gården. Da gjør Tor Olufsen fra Bergen et makeskifte med kongen. Han makeskifter «Bredvig, med dets underliggende udmark, Stølen og Leervig» mot sitt «Jordegodtz, kaldet Sysen, liggendis udi Hardanger». Hans Jens(?) Daberg anbefaler makeskifte.
Fra 1723 har vi en matrikkel som forteller oss noe om livet i Breivik før i tiden. Enken etter Joachim von der Lippe, Wenche von der Lippe, står som eier av gården, men hun har bygslet den bort. Bygselsmannen sår havre og holder dyr.13 kyr, 1 «Ungnød» (oksekalv), 7 sauer og 1 hest før han på gården.
I 1733 overtar sønnen til Wenche von der Lippe gården. Han selger den til «Niels Johansen Govigen og Ole Erichsen Olsvigen» i 1745.
I 1758 selger «Niels Johansen Govigen og Ole Erichsen Olsvigen» gården til Jens Møller for 150 riksdaler.
Det neste årstallet som vi tar for oss i denne oversikten, er 1796. I dette skjøtet selger Nicolay Nicolaysen gården til Jørgen Lund Møller for 799 («Syv Hundrede Nie og Nittig») riksdaler. Det mest interessante er kanskje at en av gårdens «herligheter» som blir nevnt, er gårdens «Fiskedamer med de deriværende Carusser». Det er her snakk om Karusadammen som ligger på bnr. 38, Broderhaug. Karpefisken karuss var populær som bassengfisk, men var også ettertraktet på middagsbordet. Her får vi også vite hvem det er som driver gården, for i skjøtet står det også at gården er «bort byxlet til Knud Christophersen, for sin Levetiid, saa længe han fører sig som en skikkelig Leilending».
I 1801 bodde det 12 mennesker på Breivik, fordelt på tre familier og en enslig.
I 1802 forteller en forordning om en gård som ikke har utviklet seg så mye siden matrikkelen i 1723. Den gangen hadde gården «13 Kiør, 1 Ungnød, 7 Faar og 1 Hest». Nå er besetningen redusert til «8 kreaturer og 4 faar» og hesten er borte. Havnen er dårlig og det finnes ikke brensel på gården. Det må kjøpes andre steder. Dette gjør nok gården tungdrevet.
I 1821 ble gården taksert til 800 riksdaler. Her får vi en inngående beskrivelse av tre av husene.
I 1864 ble gården solgt for 1000 riksdaler fra Johanne Nicoline Wichmann til Ole Johannessen Mjeldem. Året etter var det en folketelling som forteller oss mer om livet på gården på denne tiden. Det bodde 26 mennesker fordelt på 6 husholdninger. Husdyrholdet var på 14 storkveg, 48 sauer og 3 griser. Som storkveg er kanskje hester regnet med siden det ble dyrket havre. En god arbeidshest må ha havre.
Folketellingen fra 1875 viser at det bodde 30 mennesker i Breivik, fordelt på 6 husholdninger. Under matrikkel 281b bodde Rasmus og Endrine med to sønner. Nils Olai, broren til Rasmus, og tjeneren Andreas hørte også med til husholdningen. De to gikk nok i lære hos Rasmus. Nils og Ingeborg utgjorde sammen med med sine to sønner og en tjenestepike husholdet under matrikkel 281c . Under matrikkel 281a treffer vi enken Wilhelmine Andrine, hennes tre døtre og en pleiedatter. Fattigvesenet understøtter pleiedatteren. Under matrikkel 283 (bosted 0473) er husholdningen siden folketellingen i 1865 redusert til tre mennesker: David, Berte Martine og pleiesønnen Paul Andreas. Barna Johannes og Rakel er nok flyttet ut. Under matrikkel 283 (bosted 0474) bor nå Abel og Ingeborg, broren til Abel, Hans Andreas, nevøen til Abel, Nils Olai. Under matrikkel 282 består husholdningen av 7 personer: Steffen og Serenne, tre tjenestefolk og faren til Steffen, Wilhelm. Wilhelm er «Føderaadsmand» og bor på gården med sin nye kone etter at han er blitt enkemann.
I matrikkelen for 1886 finner vi 6 bruksnummer i Breivik.
Folketellingen i 1900 forteller oss at det bodde 59 personer i Breivik fordelt på 11 bruksnummer. Her er koblinger til de enkelte bruksnumrene:
1 (5 personer)
2 (8 personer)
3 (12 personer)
4 og 10 (1 person)
5 (4 personer)
6 (4 personer)
7 (10 personer)
8 (5 personer)
9 (4 personer)
11 (4 personer)
Alle brukene dyrket korn og poteter og hadde «kreaturer». Under sistnevnte kategori hørte nok både kyr og sauer med. Bnr. 7 og 8 holdt også høns. Som de fleste andre i området, hentet de nok opp mat fra fjorden også. I 1950 var gården delt opp i 186 bruksnumre.
Kart 1866
Dette kartutsnittet fra 1866 kan nok virke forvirrende for lokalkjente, men forklaringen er at innmarken er utelatt. Men vi ser i alle fall hva som var dyrket mark i Breivik på den tiden. Alvøhaugen skulle være lett å finne. Nord er til venstre på kartet.
På dette kartet fra 1873 er det merket av tre gårdshus i Breivik.
Kart 1934
Lyderhornforlag.no 