Navnet Ramsvik er vanskelig å tolke entydig. Her skal to tolkninger tas med. Den ene har sammenheng med strømforholdene på stedet. I gammalnorsk hadde vi adjektivet rammr, som betyr strid, her strid strøm. Med Vatlestraumen like i nærheten er dette en plausibel tolkning. Den andre har med planten ramsløk å gjøre. Denne veksten, som har en duft og smak som minner om hvitløk, ble brukt i matlagingen. Den var også en plage for bøndene. Når kyrne spiste ramsløk, fikk melken en sterk løksmak.
O. Rygh har også med andre navn på gården:
35. Ramsvik. Udt. ra1mmsvík. — Rambswig, Oxseboe og
Norddrotningswig 1667 (skyldsat da). Ramsvig med Oxebaasen og
Nore Drotningsvig 1723.
Her, ligesom ved GN. 20, er det usikkert, hvordan 1ste Led skal for-
klares. — «Oxseboe» er udentvivl Forvanskning af «Oxebaasen», der ellers
kjendes som Stedsnavn; jfr. Oksebaasen, Ø i Borgund R., og Store og Lille
Oksebaasen, to Bergkløfter ved Baret i Agdenes (Bd. XIII S. 196).
I det vi svinger inn mot Ramsvik, kommer vi til Oksebåsen. I 1665 lå husmannsplassen Oxeboe her. Stedet er også blitt kalt Oksebåsen. Ingvald Jakobsen fra Drotningsvik fortalte at dyr (okser) som skulle til Bergen for å selges, ble tatt om bord i båt i Oksebåsen. Den opprinnelige skrivemåten, ««-boe», gir derimot en pekepinn mot «båe», som er det vi i dag vil kalle et «skvalpeskjær», et skjær der bølgene bryter uten at vi ser så mye av selve skjæret. Ved å sette et dyrenavn på skjæret, advarte man om at dette var et farlig farvann. Som før nevnt tyder stedsnavnet Ramsvik også på at det kunne være vanskelig å ferdes med båt her. Det norrøne ordet «rammr» betyr «strid», og førsteleddet Ram- kan da vise til strømforholdene her. Strømmen går ganske strid her, og seilingsforholdene er vanskelige, særlig når sønnavinden og nordavinden er sterk. Da har skip forlist her.
Kjell Fossen forteller om en tradisjon som vil ha det til at det er Olav den helliges skip Uxi som er grunnlaget for navnet Okseboe eller Oksebåsen. Han konkluderer imidlertid med at det er et av skjærene utenfor som har gitt navn til plassen. (Laksevågs historie, bd. 1, s. 87).
Ser vi på folketellingen fra 1801 , finner vi to hushold i Ramsvik, begge på 6 personer. På hovedbruket bodde Erich og Anne med to barn, mor til Erich og en tjenestedreng. Det andre husholdet var «Støche huusmandsplads» under Ramsvik. Elias og Grethe bodde her med sine tre barn og den 21 år gamle «Logerende» Giertrud Sophie Meyer som «Ernærer sig ved at sye for folk af byen».
Folketellingen fra 1865 viser at det bodde hele 21 mennesker fordelt på 4 hushold i Ramsvik. Foruten forpakteren og sønnen hans, har en oppgitt snekker som yrke og tre er fiskere.
Folkerikt var det i 1875 også. På bosted nr. 0501 var det fire husholdninger med 19 personer til sammen. I «Ramsvik Oksebaasen», bosted nr. 0500, bodde det en familie på fire. I matrikkelen fra 1886 er det Emilie Sophie Fasmer som står som eier av gården.
Folketellingen fra 1900 registrerte fire hushold i Ramsvik med til sammen 29 personer, fordelt på 4 hushold.
Bosted 0065: 8 personer.
Bosted 0066: 7 personer.
Bosted 0067: 14 personer fordelt på to husstander. I 1950 var det fremdeles bare ett bruksnummer på Ramsvik.
Kart 1866
Det er kanskje ikke så lett å kjenne seg igjen på dette kartet siden innmarken er utelatt og bare utmarken er med.
Kart 1873
Her er en gårdsbygning og en husmannsplass tegnet inn i Ramsvik.
Kart 1934
Lyderhornforlag.no 