Alvøen har sannsynligvis vært bebodd i uminnelige tider. Det er lett å se for seg en lettdrevet gård innerst i bukten med en foss fra Småvatnet, gode beitemarker og adgang til fiskeressursene ute i fjorden.
O. Rygh har noen eksempler på hvordan navnet har vært skrevet opp gjennom tidene, og her er noen flere:
Det eldste navnebelegget er i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1400, og da skrives navnet Alfuen. I et manntall fra Nordhordland fra 1519 er skrivemåten blitt Aluen. Andre eksempler er:
1522: Alfuenn, 1560: Alføen, 1563: Olfføen, 1567: Alfføenn. I 1571 er Alvøen nevnt i Absalon Pederssønn Beyers dagbok (s. 277) som Alueien. Det siste eksemplet som skal tas med her, er fra 1701, og da har navnet fått en form som minner om dagens: Alføen.
Den vanligste tolkningen av navnet baserer seg på skrivemåten fra 1400: Alfuen. Bokstavene u og v ble gjerne blandet sammen på den tiden, så vi regner at navnet har vært sammensatt av «alf» og «ven». I norrønt (gammelnorsk) betydde alfr grus. Det er lett å tenke seg at elven eller fossen fra Småvatnet la fra seg grus og småstein innerst i Alvøbukten. Ven kommer av vin som betyr beitemark eller naturlig eng. Navnet finnes mange steder, og noen eksempler er Bjørgvin, Sandven, Vinje og Vinland. Vin-navnene regnes for å være gamle. De eldste kan dateres til begynnelsen av vår tidsregning. De yngste vin-navnene har beholdt uttalen «vin» og regnes ofte til 1000-tallet. Er uttalen endret til «ven», kan det tyde på høy alder. Dette er vanskelig å si noe helt sikkert om, men det kan godt tenkes at Alvøen-navnet er et av de eldste i Loddefjord.
Koppskatten i 1645 forteller at det bodde 11 skattepliktige mennesker i Alvøen. I tillegg kom de som var under 15 år. De skulle ikke betale koppskattog og er følgelig utelatt. Mogens Oelssen, konen Karj og en datter bodde på et av brukene i «Alfføen». De hadde en «thøs» (taus, tjenestejente) til å hjelpe seg med driften. Pell Mogenssen og konen Barbara utgjorde et annet hushold. Niels Knudtzen, konen Marete og en «thøs» var det tredje husholdet. Johannes Rassmussen og konen Anne var det fjerde husholdet.
Ifølge folketellingen fra 1801 bodde det 34 mennesker i Alvøen. Alle disse hadde tilknytning til fabrikkene i Alvøen. Vi finner ikke Fasmer-familien her, men det skyldes at de bodde i Bergen på denne tiden, selv om Alvøen hadde vært i familiens eie siden 1744. I Etterordet til Cargadør Sahl står det mer om Fasmer-slekten og Alvøen.
I 1865 finner vi 214 personer fordelt på 44 husholdninger under matrikkel 273, der Emilie S. Fasmer står øverst som «Eierinde af Papir-Krudt-Melmølle og Gaard».
I 1875 er 219 personer registrert som hjemmehørende i Alvøen.
Matrikkelen i 1886 viser at Alvøen da var delt i 2 bruksnummer.
I 1900 står 284 personer som hjemmehørende i Alvøen.
I matrikkelen fra 1950 er Alvøen delt i 5 bruksnummer. Klikk på Hordaland-Laksevåg-30 Alvøy (!).
Dette kartet fra 1866 viser bare utmarken til Alvøen. Innmarken er ikke tegnet inn. Kruttverket i Gullaksdalen mellom Storavatnet og Småvatnet er merket av.
Kart 1873
I forhold til andre steder i Loddefjord var Alvøen tett befolket på denne tiden. Legg merke til hovedveien som går fra Alvøen og nordover til Breivik. Sør- og østover går veien forbi Alvøen gård og langs Småvatnet til Tilsiterbroen. Derfra går det en sti forbi Vassenden og videre til Mathopen. Kruttverket i Gullaksdalen mellom Storavatnet og Småvatnet var i full drift på denne tiden.
Lyderhornforlag.no 