Slettebakken har gårdsnummer 130 (Alvøen) og bruksnummer 28. Gården ble ryddet da Hendrich Jansen Fasmer (1766-1836) eide Alvøen.
Knut Olsen Bysheim (1774-?) er omtalt som rydningsmann på Slettebakken i Edvard Jakobsens bok, Gards- og ættebok for Loddefjord sokn. Han overtok plassen Slettebakken i 1809.
Ole Knutsen (1804-) overtok etter faren, Knut Olsen Bysheim. Ole Knutsen drev Slettebakken sammen med Agaathe Johannesdatter i 1865. Da hadde de tre av sine åtte barn boende hjemme.
Knud Olai Olsen Slettebakken (1834-) overtok etter faren Ole Knutsen.
Johannes Larsen (f. i Hetlevik 1897) giftet seg med Inga Pedersen Håkonshella, og de fikk fire barn. Johannes Andreas Johannessen (f. 1930), gift med Olaug Ystebø Radøy vokste opp på Slettebakken.
Andre familier:
Iver Olsen Gravdal og Berthe Marie Knutsdtr. G. 1828 bodde på Slettebakken og fikk seks barn. Denne familien bodde kanskje i Båtaviken.
Det gjorde kanskje også Ole Gullaksen (1812-1880). Han var formann på kruttverket. Det er sannsynligvis han som har gitt navn til Gullaksdalen.
På 1960-tallet ble gården liggende brakk og området ved Storasteinen og Smalhusbakken ble brukt til skogplanting.
Slettebakken er brukt som ett av stedene i May Liss Ruus’ romanserie «Papirslottet» (bd. 9, kap. 7).
Kilder:
- Peder Sigmund Johannessen
- Edvard Jakobsens bok, Gards- og ættebok for Loddefjord sokn (Bergen 1970)
Stedsnavn
Slettebakken i vinterdrakt. I dag er det bare hustuften igjen av løen til høyre.
Kartet nedenfor viser stedsnavn på og rundt Slettebakken. Noen av disse må forklares nærmere:
Trånkedalen: Litt usikkert, men navnet kan komme av «trang, trång», altså «den trange dalen». Det passer godt til naturforholdene.
Bibakken: Johannes Johannessen fortalte at noen hadde bikuber her en gang i tiden.
Båtaviken: Her hadde folkene på Slettebakken en robåt liggende som de brukte når de skulle på arbeid i papirfabrikken.
Stolen: Detter er en stein som det var godt å sitte på, siden den var formet som en stol.
Smalhusbakken: I dag er denne bakken tilplantet med skog. Ovenfor steingarden ligger det en ruin der det må ha stått et smalehus, altså et hus til sauene, som da har gitt navn til bakken.
Godvikaveien: Denne skogsveien gikk der den nye skogsveien går nå og opp til hovedveien.
Dette er like nord for steingarden ovenfor Smalhusbakken. Kløvveien til Gullaksdalen går her. Vi kan tydelig se restene av en bygning på bildet. Dette er kanskje smalehuset som har gitt Smalhusbakken navnet.
Kilder:
Økonomisk kartverk, Fylkeskartkontoret i Hordaland 1979
Peder Sigmund Johannessen
Lyderhornforlag.no 