Navnet Hilleren kommer av det gammelnorske ordet hellir, som betyr «heller». En heller er en fjellvegg som heller utover slik at man kan stå tørt i regnvær. Slike hellere finnes det mange av langs kysten, og de har i tidligere tider vært tilholdssted for fangstfolk. I Loddefjord finner vi slike hellere i ved foten av Skorpafjellet (Bjørndalshelleren) og i Ramsvik.
Vi har muligens navnebelegg for Hilleren i noen norske diplomer på 1400-tallet. Et diplom er et offentlig dokument fra middelalderen. I b.XII s.152 er det en » Jordebog for Munkelivs Kloster, forfattet Aar 1427″. Her finner vi gården v Hellar i Steindarfyrdhe [yh: oc Adstad(?)]. I bind XII s.222 som inneholder «Jordebog for Munkelivs Kloster fra Slutningen af det 15de Aarhundrede», finner vi navnet Hellar v [yh: vel Hellnar]. (yh = yngre hånd, tilføyd senere) Diplomet er datert til ca. 1480-90 og er antagelig forfattet i Munkeliv kloster.
O. Rygh, Norske Gaardnavne har disse sikre navnebeleggene:
Vnderhelleren: 1611 og 1620.
Helleren 1667 og 1723.
Vi kan i alle fall regne med at Hilleren har vært et gunstig sted å bo, siden fjorden utenfor til alle tider har vært fiskerik.
I folketellingen fra 1801 er ikke Hilleren regnet som egen gård, men som et bruk under Skare. Da bodde det 6 mennesker her.
I 1865 bodde det også 6 mennesker på Helleren, som gården ble kalt, Sivert, Gurine og deres fire barn. De levde av 3 kyr og 12 sauer. Det var selvfølgelig ikke stort, så vi må regne med at de drog opp mat fra sjøen også.
Ti år senere, i 1875 , er Sivert blitt enkemann og datteren Gurine er den eneste av barna som fremdeles er på gården. Han har tatt til seg en gammel kvinne på legd, og han har en tejenestejente som passer sauene. Dessuten bor søsteren til hans avdøde kone flyttet inn.
I 1886 er det helt andre mennesker som bor på Hilleren og gården er delt i 2 bruk.
I 1900 er det 4 hushold på Hilleren med til sammen 13 mennesker. På bruk nummer 1 (0054) bor Andreas Pedersen (samme som i 1886) oppført som fisker og gårdbruker, sammen med konen Karine og sønnen Johan. På bruk nummer 2 (0055) bor et ektepar med en gutt i pleie som forsørges av Askøy fattigvesen. På nummer 0056 bor et barnløst ektepar og på 0057 bor en familie på fem der «Husfaderen» er fisker. Oppdelingen av gården fortsatte på 1900-tallet og i 1950 var Hilleren delt opp i 46 bruksnummer. (Øverst til venstre: Klikk Hordaland-Laksevåg-28 Helleren).
Kart 1866
Dette kartet har nord til venstre og vi ser landskapet fra vest mot øst. Det var lite innmark på Hilleren på denne tiden, bare det hvite feltet rundt stedsnavnet. Utmarken strakte seg opp til «Inste Kattetjern».
Kart 1873
Det er merket av ett hus på Hilleren («Helleren»).
Lyderhornforlag.no 