Gården nevnes første gang i 1621 i en jordebok fra «Stattholderarkivet, kassett 30, mappe 7 i Riksarkivet» (Kjell Fossen, Laksevågs historie, bd. 1) som Skaar. I Norske Gaardnavne blir navnet uttalt med tonelag 1 (som i «Bergen»), mens den lokale uttalen i dag vil være med tonelag 2 (som i «Hamar»). I 1667 og 1723 blir gårdsnavnet skrevet Schare. I 1801 blir navnet skrevet Schara. I 1865 og 1875 skrives navnet Skare. I gårdsmatrikkelen fra 1886 har gården fått det offisielle navnet Skaret, med en merknad om at navnet også skrives Skare. I 1900 og 1950 er skrivemåten Skaret brukt. Uttalen og skrivemåten er viktig når vi skal finne ut gårdens og stedsnavnets alder. Et skar kommer fra gammelnorsk skarð (nøytrum, intetkjønn) som betyr «hakk i fjellrygg». Hvis uttalen med tonelag 2 er den riktige, kan ordet komme av skarði, som er dativ entall. Da er det et meget gammelt stedsnavn. Men hvis navnet er dannet av bestemt form entall av intetkjønnsordet et skar, skaret, så er navnet fra nyere tid, altså etter reformasjonen. Vi kan også tenke oss en kombinasjon: Stedsnavnet kan være gammelt og gården kan være nyere.
Koppskatten 1645 viser at det bodde fem mennesker på Schare fordelt på to hushold og et føderåd.
Da folketellingen i 1801 ble foretatt, bodde det 8 mennesker på Skare, fordelt på 2 husholdninger. Den ene hadde 3 mennesker og den andre 5. Dessuten bodde det 6 mennesker på «hilderen huusmandsplads under samme gaard». Hilleren hørte altså til Skare på denne tiden.
I 1865 var det en ny folketelling, og da bodde det 17 mennesker på Skare. Gården hadde 1 hest og 4 kyr eller okser. De 25 sauene hadde gode beitemuligheter i den relativt store utmarken som vi kan se på kartet fra 1866.
I 1875 det 10 mennesker på Skare.
I 1886 var gården delt i 4 bruk.
I 1865, 1875 og 1886 var Ananias Hansen ført opp som «Husfader» og altså eier av gården. I 1900 har sønnen, Mikal Ananiassen, overtatt. Han eier bruk nr. 1 og 2. Foruten av ham selv, bestod husholdet av konen hans, Marie, deres 7 barn og moren hans, Elisabeth Henriksdatter, som var enke etter Mikal Ananiassen. Hun står oppført som «føderådskone». Føderåd var hennes alderstrygd. Hun overdrog gården til sønnen på betingelse av at hun skulle få bo der resten av sin levetid og at hun skulle får mat og klær av sønnen. Dette kunne også bety at hun skulle få en egen åker og hjelp til å dyrke denne. Sannsynligvis har hun også fått dekket begravelsen.
Oppdelingen av gården fortsatte på 1900-tallet og i 1950 var den delt opp i 147 bruksnummer.
Kart 1866
Dette kartet fra 1866 viser innmarken på Skare helt til høyre. (Sør er til høyre og nord til venstre). Utmarken er forholdsvis stor. Grensen mellom Sætre («Sæter» på kartet) og Skare går fra sørenden av innmarken til Sætre og i nordvestlig retning til Hillerens utmark. Derfra i sørlig retning til Skarefjellet og derfra i vestlig retning i sjøen. Den lille holmen i sør er Årholmen.
Kart 1873
Her er hovedhuset på Skare avmerket. Årholmen («Aarhl.») var tydeligvis så viktig for sjøfarende at navnet er kommet med.
Lyderhornforlag.no 