Navnet Mathopen er sannsynligvis satt sammen av «mat» og «hop». Maten er det rike fisket som folk på gården har kunnet nytte seg av. Årvisst trakk silden inn i Bjørndalspollen for å gyte, og da kunne folkene på Bjørndal gård stå på Sildaberget og se når den kom. På vei inn til Bjørndalspollen måtte den passere Mathopen og Hetlevik. Navnet Notaneset viser til at man enten hadde nøtene hengende her eller at man satte not her og tok silden. En hop er en smal, innestengt vik. Hvor den opprinnelige hopen lå, er usikkert. Ser vi på kartet nedenfor, er det flere muligheter: Innenfor Notaneset, på begge sider av Røiten eller innenfor Store Bogøy. Det finnes også en annen mulighet. «Hop» kan også bety «brei bukt ved elvemunning». Elvemunningen kan være strømmen inn og ut av Bjørndalspollen. Dermed kan bukten mellom Mathopen og Hetlevik være opphavet til navnet. «Hop» i betydningen «brei bukt ved elvemunning» er et intetkjønnsord. Dette kan forklare at navnet ble skrevet Maedhoep i 1610 og Madhoep i 1667. Hankjønnsendelsen -en dukket først opp i 1723, Madhopen.
Koppskatten i 1645 registrerte åtte mennesker på gården Madhop. Jacob Joenssen drev gården sammen med konen Sigrj, en datter, en sønn og drengen Laurtz «Lauritz»). Under gården lå det en husmannsplass, og der bodde Oele, Bodel og datteren Berete.
Det bodde 17 mennesker fordelt på fire husstander på gården i 1801.
I 1865 var det fire husstander på gården. Folketellingen fra dette året forteller at det bodde 19 mennesker her. Den mest kjente var Johan Dahm som er udødeliggjort i romanen Cargadør Sahl. Hans husstand var matrikkel nummer 69. Gården omfattet også matrikkelen 70 og to husstander med henholdsvis 7 og 3 personer.
I folketellingen i 1875 består Mathopen av tre enheter med til sammen 18 mennesker. Den gangen hørte gården til Fana prestegjeld.
Matrikkelen fra 1886 viser at det var to bruk på gården.
I 1900 bodde det 27 personer på gården, fordelt på bruksnumrene 1, 2 og 3.
I 1950 var gården delt opp i 160 bruksnummer.
Kart 1873
Dette kartutsnittet fra et kart utgitt i 1873, viser Mathopen og deler av Hetlevik.
Lyderhornforlag.no 