Hetlevik er en av høymiddelaldergårdene i Loddefjord. Med det mener vi at den sannsynligvis var ryddet før Svartedauen. Den er nevnt første gang i 1563, og da kalles den «Hattleuigh».
Navnet Hetlevik er satt sammen av «hatla», hassel og «vik». Viken som har gitt gården navn, er sannsynligvis det som i dag kalles Tømmervågen. I dag er denne viken sperret inne av Haakonsvernveien. Hassel er en varmekjær tresort som helst vokser på lune steder. Vi kan se dette om vi går Gamle Mathopsvei ovenfor Tømmervågen, altså fra Notaneset og oppover mot Hetlevikåsen. Her står hasselskogen tett. Hassel er en seig tresort. Den egner seg godt til å lage fangstredskaper som ruser og teiner. En hasselskog var derfor viktig. I tillegg var det en viktig matressurs som gav hasselnøtter som kunne lagres utover vinteren. Andre gårder i Loddefjord la også vekt på denne ressursen. Blant annet finner vi Hatleskåra i Drotningsvik. På kartet nedenfor er gårdsnavnet feilskrevet som «Hellevik».
I 1645 var det registrert 11 mennesker i Hetlevik. Peder Gregersen var bygselmann, og i husholdningen bodde konen Ingeborg og sønnen Mogens. Erich Tostenssen og Gurj bygslet den andre parten på gården. Dessuten bodde det fire husmannspar på gården, og det var Willem og Marii, Joen og Signeue og Clemet og Magdalena.
I 1801 bodde det 28 mennesker fordelt på fem hushold på gården.
I 1865 var det hele 33 mennesker bosatt på gården, fordelt på 7 familier eller hushold. Kartet fra 1873 viser tre gårdshus på gården og en husmannsplass på Notaneset. Ellers er det interessant å se på kartet at Mathopsveien følger samme trase som i dag. Navnet Mathopsveien henger sammen med at veien den gangen førte fram til Mathopens hovedhus.
I 1875 bodde det 29 mennesker på brukene som lå under Hetlevik.
Matrikkel nummer 262: 4 personer.
Matrikkel nummer 263: 14 personer.
Matrikkel nummer 264: 2 personer.
Matrikkel nummer 265: 3 personer.
Matrikkel nummer 266: 6 personer.
I 1886 var det 5 bruk på gården. Den «Fru Fasmer» som står som eier, er Emilie Sophie Fasmer, f. Herfordt (1811-1894). Hetlevik var altså en del av Alvøens eiendommer på den tiden.
I 1900 bodde det 32 personer under gnr 24 Hetlevik.
På dette kartet fra 1873 er det ingen hus i Vassenden. Den gamle Byveien går fra Alvøen til Tilsiterbroen i Sørenden av Småvannet. Derfra går det stier til Hetlevik og Mathopen.
I 1891 bor familien Sandvik i Vassenden. Enok Mattias Jonsen Sandvik (1854-1910) er «Familiens overhode» og Marta Siverine Stenersdtr Sandvik er «Hustru». De har 1 datter og 3 sønner: Synniva Ingeborg (f. 1880), Jon Stener (f. 1882), Thoralf Fredrik (f. 1884) og Stejnar Marius (f. 1889).
8 mennesker bodde i Bosted 0068 Vassenden i 1900. Det var fremdeles lærerparet Enok og Marta Sandvik med to sønner og en datter. Hos dem bodde Elina Gabrielsdatter i forpleining og ble forsørget av Fitje (Fitjar) fattigkasse. Enken Anna S. Mork fra Ørsten (Ørsta) var fast losjerende med sin 9 år gamle sønn Matias, født i Volden (Volda) i Romsdalen.
Folketellingen 1910 viser at Martha Steinarsdatter Sandvik er blitt enke og bor i Mathopen, bnr. 4 med sønnen Arne Enoksen Sandvik. I Kirkeboken for Askøy står det at «Gift folkeskolelærer Enok Jonsøn Sandvik» døde 25. november 1910 av «Lungebetændelse og hjertefeil». Hennes tredje barn, den 8 år gamle Jon bor der også. Med i husholdet hører også pleiedatteren Hildur Norman (f. 1901), tjenestepiken Inga Buset, gårdbruker, murer og tømmermann Eilef Ryste og enken Anna Mork. I 1920 er Arne blitt tømrer og huseier, og i huset bor foruten moren, Martha, også Torolf (Toralf) Fredrik Enoksen Sandvik, som oppgis å være treskjærer og «bror til huseier».
I 1950 var gården delt opp i 40 bruksnummer.
Kart fra 1873
Dette kartutsnittet fra et kart utgitt i 1873, viser Hetlevik med tre våningshus.
Kart 1873
Dette kartet viser Loddefjord i 1873.
Lyderhornforlag.no 
