Tilbake til hovedsiden Tilbake til gårdsoversikten
Navnet Loddefjord må sees i sammenheng med navnet Lyderhorn. Bergens eller Bjørgvins Kalvskinn er en kirkelig jordebok fra ca. 1350. Her kalles Lyderhorn «lofðar horne». Vi ville kanskje skrive Lofðarhornet og navnet kan ha betydd «hornet (fjellet) ved Lofðar», og «Lofðar» var kanskje det opprinnelige navnet på Loddefjord. Betydningen er usikker, men lofðar kan bety «løfterik», altså gården som gir løfte om om grøde og rikdom. «Lofðar» har også vært tolket som «hærmann», noe som kan henspille på Lyderhorns betydning som vardevakt opp gjennom historien. Loddefjordnavnet har hatt mange skrivemåter opp gjennom årene. Her er noen eksempler:
1519: Lødfiørden.
1522: Lugdefiordt, Lodesell.
1563: Løgefiordt.
1563: Løgdefiord.
1567: Lougdefiord.
1610: Lugdefiord.
1615-16: Lougdefiordt.
1620: Løgdefiord.
1611: Logdefiord.
1624-26: Løigdefiørd.
1657: Ladefiord.
Olaf Rygh har en drøfting av navnet i Norske Gaardnavne.
Gården var en av de få vest for Lyderhorn som ikke lå øde etter Svartedauden.
Vi vet selvsagt lite om menneskene som drev Loddefjord i eldre tider. De første navnene vi kjenner, er fra 1519. Olaff og Mikell drev da gården og i 1563 ble den drevet av Lauritz og Johannes med tjenestefolkene Sørenn og Joenn. Allerede den gangen var det to bruk her. I 1591 dukker det første kvinnenavnet opp: Maritte. Loddefjord var kirkegods, eid av Bergens Domkapittel, altså domkirken i Bergen. Den ble drevet av en bygselmann. Han leide gården mot en fast årlig avgift til eieren. I 1797 overtok Henrich Jansen Fasmer gården etter et makeskifte, og gården var i fasmerslektens eie helt fram til Lyderhorn Borettslag ble etablert.
Koppskatten 1645 viser at Anders og Abilld var brukere på gården Laddefiord. Jonas var oppgitt som «Mester». Mogens og Synneue og Oelle og en navnløs kvinne, bare omtalt som «Koenen», bodde også på gården.
Folketellingen fra 1801 viser at det var tre brukere på gården Loddefjord, eller Landefiord som gården kalles her. Torsten Torbiørnsen (56 år gammel) og Cicilia Johannesdatter (37 år gammel) hadde det ene bruket. Torsten ble omtalt som «Bøxelmand» som «lever af sin gaard». En bygselmann, som vi ville si, er en som leier (bygsler) en gård og driver den mot å svare en avgift til eieren, i dette tilfelle Hendrich Jansen Fasmer (1766-1836) i Alvøen. Torsten og Cicilia var sannsynligvis barnløse, for husholdet forøvrig bestod av den 10 år gamle Johannes Johnsen («forster-søn»), tjenestepiken Synneve Hansdatter på 23 år og den 15 år gamle Malene Jensdatter. Malene var «lægdslem». Hun gikk altså på legd, og legdsystemet var datidens sosialomsorg. Mot en viss ytelse tok de bøndene som hadde plass, inn de fattigste. Stakkars Malene var «vandfør» og nøt «almisse af sognet». På det andre bruket bodde «pagter og gaardbeboer Ole Madsen», 60 år gammel og hans kone, Ingeborg Sivertsdatter på 47. De hadde fire barn Siur (16), Sirie (23), Anne (18) og Rachel (11). I tillegg bodde Ingeborgs niese, Sirine (14) og Christiane (3) hos dem. Christiane var «uægte, faders navn vides ikke, forsterbarn af Bergen». Hun fikk bo hos Ole og Ingeborg «mod ubetydelig betaling», sannsynligvis av sognets fattigforsorg. På det tredje bruket bodde den 45 år gamle enkemannen Johannes Rasmussen med sine to barn Rasmus (13) og Gurine (6) og tjenestepiken Berthe Olsdatter på 36. Johannes var «pagter og huusmand med jord, ernærer sig av snedker- og tømmermannsarbeyde».
Gården som lå der Lyderhorn Borettslag ligger nå, het gnr. 23, bnr. 3, Søre eller Søndre dalen.
Våningshuset er markert på dette kartet fra 1873.
Gården hadde en skatteskyld på 2,78 mk., noe som gjorde den til den høyest matrikulerte gården i Loddefjord. Loddefjord hadde 56 da dyrket jord som bestod av myrjord og mold. Våningshuset, løen og fjøset var fra ca. 1900. Løen lå ved nr. 24, høyblokken, og våningshuset lå der lavblokken nr. 26 ligger.
På østsiden av veien lå Midtbakken og nord og sør for denne lå to andre bakker. Den nordre ble tatt til grustak, men de to andre var slåttemarker. Forsamlingshuset «Bygdatun» lå rett sør for den første lavblokken. Der bussterminalen ligger nå hadde folk i Loddefjord St. Hansbål og arrangement i Bygdatun etterpå.
Dyreholdet i 1801 var større enn på vestlandsgårder flest: 12 kyr, høns, 2 hester og 4 griser. De hadde sauer ved noen anledninger, men det stod i papirene at det ikke skulle være sauehold på gården. Avlingen bestod av poteter, kål og gulrøtter. De fisket ikke i Bjørndalspollen, men sjøørreten gikk like opp til gården ved Lyderhorn skole når det var mye nedbør om høsten. Den kunne være opp til et halvt kg. Strømmen inn til Bjørndalspollen var grunn og knapt nok mulig å forsere med båt.
I 1865 var det en folketelling som forteller at det bodde 30 mennesker på gården og 2 hester, 24 storkveg (kyr og okser), 34 sauer, og en gris. Forbudet mot sauehold var naturlig nok opphevet, for det trengtes sauemøkk til kruttproduksjonen i Alvøen. Hovedavlingen på gården var havre og poteter. Jan Fasmer står oppført som «Gaardbruger, Forpagter».
Ifølge folketellingen fra 1875 bodde det 47 mennesker på brukene som hørte til Loddefjord.
«Loddefjord, matrikkelnummer 260a«, bnr. 1: 13 mennesker.
«Loddefjord n/Myren, matrikkelnummer 260b«, bnr. 2, 9 mennesker.
«Søndre Myren Loddefjord», matrikkelnummer 260c: 6 mennesker.
«Loddefjord n/Haugen, matrikkelnummer 261b«: 9 mennesker.
«Loddefjord Sø. Haugen, matrikkelnummer 261b«: 7 mennesker.
«Loddefjord, matrikkelnummer 261c«: 3 mennesker.
På dette kartutsnittet fra 1866 ser vi hvor mye som var oppdyrket. (Nord er til venstre, sør til høyre, øst øverst og vest nederst på kartet). Det hvite feltet er Loddefjords innmark, og den strakte seg blant annet opp til «Klasekjærnet». Av andre detaljer ser vi at toppen på Lyderhorn er øverst til venstre. Langs den øverste streken står det «Gravdals Udmark» og til høyre står det «Bjørndals Udmark».
Loddefjord ble som alle andre gårder i Laksevåg delt opp i mindre bruk etter hvert. I 1886 var gården delt opp i 11 bruk. Den «Fru Fasmer» som står som eier, er Emilie Sophie Fasmer, f. Herfordt (1811-1894).
I 1900 bodde det 57 mennesker på Loddefjord gård, ifølge folketellingen. Her finner vi opplysninger om brukene 1, 2, 5, 8, 3, 9, 10, 12-16-17-20-21-22, 13 og 14.
I matrikkelutkastet i 1950 var gården delt opp i 139 bruksnummer.
Kart fra 1934
På dette utsnittet ser vi blant annet hovedhuset i Loddefjorddalen, kirken og bedehuset (Bh). Den røde linjen er riksveien.
Lyderhornforlag.no 