Kultursti 2000

I anledning kulturbyåret hadde Vadmyra skole en kulturaktivitet som ble kalt "Byen og husene". Dette var et gjennomgangstema i skoleåret 1999/2000. Dette gav Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) ideen til en bydelsvandring. En redaksjonskomite som bestod av Kjersti Bertelsen, Even Eide, Øistein Paulsen og Svein Olav Steindal, laget et hefte med forslag til 10 turer rundt i bydelen. Nedenfor blir fire av disse turene presentert. Til hver tur er det et kart med ruten og kulturminnene langs ruten. Her kan du få noen fine søndagsturer med lokalhistorie i nærmiljøet.

1. Alvøen   2. Alvøen og Kongshavn   3. Gullaksdalen   4. Håkonsvern - Fasmergravene

Tilbake til hovedsiden


ALVØEN

 A. Generelt:

Denne turen er en rundtur i de sentrale delene av Alvøen med gruslagte og asfalterte veier. Området er meget barnevognvennlig.







Kultursti 2000 Stedsnavn Alvøen




Kilde: 
Norge i bilder, Kartverket, Geovekst og kommunene













































































 Punktene på flyfotoet til venstre:

 1. Festplassen
 Anlagt ca. 1900. 

2. Smien
Kanskje den eldste bygningen i Loddefjord. Fra 1600-tallet.

3. Kviteporten
En gang stod det en grind her og skilte mellom utmark og innmark.

4. Den gamle furuen 

Furuen i Fjellveien

5. Fjellveien

6. Ellingshaugen og Hansaslottet med utsikt over innseilingen til Alvøen

7. Fergekaien
Her la lokalbåtene til og herfra gikk det ferje til Brattholmen før Sotrabroen kom og ferje til Bjorøy før tunnellen kom.

8. Landhandelen 

I "1863 satte Fasmer igang (...) egen landhandel på Alvøen, med jomfru Ingeborg Larsen som bestyrer."    Alvøen hadde hatt eget bakeri "siden 1844" (...), "med baker Herland som bestyrer."  (Christian Gierløff: Alvøen og Fasmerslekten, s. 203. (Bergen 1944).)

9. Lokalet

Dette huset har vært brukt  til forsamlingslokale for folk i Alvøen i mange år. Her ble Loddefjord Idrettslag stiftet i 1961.

10. Kullkaien  der  bysten over Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930) står.

Kullkaien

Midt på bildet skimter vi bysten. Den store hvite bygningen til høyre i bildet, er Låna (nr. 12 på kartet). Øverst til høyre ser vi Prøvfjellet (nr. 16).

11. Papirfabrikken

Dette var hjørnesteinsbedriften i Alvøen i mange år, helt siden oppstarten i 1797.

12. Låna

I gammalnorsk kjenner vi hunkjønnsordet "lǫn", som betyr" husrekke, lang bygning, hovedbygning". Det passer jo godt her.

13. Kontoret
Dette er sannsynligvis den eldste trebygningen i Loddefjord. Den er fra 1700-tallet. Her lå aministrasjonen til fabrikkbygningen og Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930) hadde kontoret sitt her.

14. Kvernsteinene
De har sannsynligvis stått i kruttverket og malt opp kullet som ble til krutt. Den riflete steinen lå under og en slett stein over. Det malte materialet, her krutt, andre steder var det mel, ble slynget ut og fanget opp i en renne. Tilsvarende steiner står som minnesmerke nord for Loddefjord kirke.

15. Kullesvalen

Kullesvalen

Mellom Lindealleen og Prøvfjellet står den gamle Kullesvalen. Her stod mileovnen som brente trekull til fanrikkene. Kullet var brensel og energikilde for fabrikkene og måtte oppbevares tørt.

16. Prøvfjellet
Navnet kommer fra den tiden man produserte krutt i Alvøen. Her ble kruttet testet eller "prøvet". En liten kanon ble fylt med krutt og en trepropp ble satt i løpet. Kanonen ble fyrt av, og kruttets kvalitet ble vurdert etter hvor høyt proppen fløy.

17. Alvøen Hovedbygning
Huset ble bygd på slutten av 1700-tallet og ombygd rundt 1830. Det er vel verd å få med seg en omvisning. 
Åpningstider:
Mai - september, søndager 12.00 - 17.00.

18. Lysthuset

Her ble Johan J. A. Dahm og Margaretha, f. Munthe viet 30. mars 1824.

19. Budeieveien

Alvøen gård ligger i enden av denne veien, og her ble melk og andre varer båret ned til Hovedhuset.

20. Grunnmuren etter det gamle skolehuset
Her holdt Alvøens Værksskole til fra 1873.

Skolehuset

Opprinnelig stod huset på gården Mindestrømmen. Bildet er et utsnitt av et maleri fra 1808 av I. C. Johnsen. Det henger i Alvøen Hovedbygning.

21. Grunnevågen

22. Grunnmuren etter fiskebrønnen
Før kjøleskapets tid var det alltid vanskelig å sikre seg jevn forsyning av ferske matvarer. En grei måte var å la fisken gå levende i en fiskekiste, en merd eller som her, i en fiskebrønn med friskt vann strømmende mellom steinene.


 
 



Kultursti 2000: Alvøen og Kongshavn.


ALVØEN OG KONGSHAVN

 A. Generelt:
Dette er en rundtur som begynner på Festplassen i Alvøen og tar oss med rundt i området mellom Alvøen og Drotningsvik og tilbake til Festplassen. Dere kan velge flere måter å ta turen.


1. Følg turen slik den er beskrevet nedenfor.
2. Gå inn i runden der dere selv vil og følg runden.
3. Del runden opp i flere etapper og gå til punktene som er vist på kartet og i teksten.


 

 B. Punktene på kartet til venstre:


 1. Festplassen
 Anlagt ca. 1900. 

2. Stemmen
Påbygd flere ganger, siste gang for ca 100 år siden.

3. Fundamentet til Alvøen bro

4. Grønnestølen

5. Demningen i sørøstenden av Vardavatnet

6. Bautaen ved demningen i sørøstenden av Vardavatnet

Det står "1914" på den. samme år som demningen ble fornyet. 

7. Vardavatnet

8. Vardehaugen
Fra Vardavatnet går det en sti innover og opp på toppen av Varden. Dette var en yndet søndagstur for alvøenfolk før i tiden.

9. Storasteinen (Tjuasteinen) nord for Alvøen skole
Tradisjonen forteller at Gjest Bårdsen skjulte seg her. Ganske sikkert har den vært tilholdssted for fangstfolk i de eldste tider.

10. Kjerreveien fra Alvøen skole til Ramsvikveien

11. Grunnmuren etter en skjeneflor
Her ble kyrne tatt inn og melket.

12. Bakkegeilen

13. Kongshavn
Kongshavn har fra gammelt av vært en god og trygg havn. Stedet har lange tradisjoner som gjest-giversted og var et populært mål for borgerskapets "plasserturer" ("plasser", av fransk "plaisir", fornøyelse). Men lenge før det har Kongshavn vært kjent som en havn man kunne legge til før den siste strekningen inn til Bergen når man kom langveisfra. Hertug Skule la til her i 1236. Herfra sendte han sendebud inn til Bergen og forhandlet med kong Håkon Håkonsson som lå i Bergen. Det er en lun havn med to innløp og med flere skjær. Derfor må man være lokalkjent for å ferdes her. Dette gjør havnen lett å forsvare.

14. Kviteporten
En gang stod det en grind her og skilte mellom utmark og innmark.

15. Sørhavnstjørna 
Kongshavn Limfabrikk fikk vannet sitt fra dette tjernet.

16. Sørhavn
Her lå Kongshavn Limfabrikk

17. Smien
Kanskje den eldste bygningen i Loddefjord. Fra 1600-tallet.
 

Kultursti 2000: Gullaksdalen.Kultursti 2000: Gullaksdalen.


GULLAKSDALEN

 A. Generelt: 

Dette er en rundtur som går rundt Småvatnet. De som føler seg spreke nok, kan ta turen i ett. Andre kan for eksempel dele den i tre:

1. Alvøen bro - Grønnestølen - Gullaksdalen.
2. Gullaksdalen - Vassenden.
3. Vassenden - Tilsiterbroen - Fasmergravene - Alvøen bro.

Del 1 og 2 egner seg ikke for barnevogn og vi anbefaler sjøstøvler siden terrenget er ganske myrete. Del 3 er barnevognvennlig og lett. Vær oppmerksom på at strekningen Fasmergravene - Alvøen bro er uten trafikksikring. 

Deler av del 3 er identisk med turen Håkonsvern - Fasmergravene.

 B. Punktene på kartet til venstre:

1. Alvøen bro

2. Kløvveien til Gullaksdalen
Kløvveien ble anlagt da kruttverket i Gullaksdalen var i drift (1858-1886). Til vanlig brukte man Smvatnet til å frakte råvarer og ferdig krutt, men i perioder var vannet uframkommelig på grunn av "menis". Det er dårlig is som ikke kan bære en slede, men som gjør det umulig å ferdes med båt. 

3. Grønnestølen

4. Sanddalen

5. Hustuft i Sanddalen

6. Slettebakken

7. Steingarden mellom Slettebakkens innmark og utmark.
En slik steingard har en bratt side mot utmarken slik at dyrene ikke kan gå inn på innmarken og en skrå side mot innmarken for å gjøre den stødig.

8. Steingarden mellom Gullaksdalens innmark og utmark.

9. Hustufter
Her er både bolighus og uthus.

10. Møllefundament og kvernsteiner

11.Fundament for vannrenne

12. Oppsamlingsbasseng

13. Demning

14. Sti til Vassenden

15. Skoleplassen og grunnmuren til Vassenden skole
Skolen ble bygget i 1880 og var i bruk fram til Mathopen skole ble bygget.

16. Rosedal
Marken sør for skoleplassen bærer dette fine navnet. Den ble grøftet av Enok Sandvik som var lærer på Vassenden skole.

17. Tilsiterbroen
I anledning av at Alvøen hadde vært i Fasmerslektens eie i 200 år, fra 1744 til 1944, ble boken Alvøen og Fasmerslekten gitt ut i 1945. Her forteller bokens forfatter, Christian Gierløff, at Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930) og Johan Julius Albertus Dahm (1796-1872) "hadde sine faste vaner og turer sammen. De møttes til turene og skiltes etter dem på "Tilsitterbroen". Slik kalte de den og slik heter den den dag i dag, oppkalt etter fredsmøtet i Tilsit mellom keiserne Alexander og Napoleon. Dahm ruvende og svær og tung som Alexander, Fasmer liten og vever..." Likesom sine historiske forbilder var den ene svær og ruvende (Johan Dahm) og den andre liten og vever, og på samme måte var det den lille som hadde makten og vyene. For-skjellen var at Napoleon svek Aleksander og angrep Russland, mens vennskapet mellom Dahm og Fasmer varte livet ut.

I 1898 kom romanen Cargadør Sahl ut. Forfatteren av boken, Jonas Dahl (1849-1919), var gift med Julie Fasmer, som var søsteren til Hendrik Jansen Fasmer. Boken kom ut i 1898, i anledning av papirfabrikkens hundreårsjubileum. Fabrikken ble grunnlagt i 1797. Jonas Dahl har forkledd personene i boken med nye navn, men det er ikke så vanskelig å se hvem det er han skriver om. I romanen ble Fasmerslekten døpt om til van Gelder og Johan Dahm fikk navnet Jan Sahl. Alvøen ble kalt Kloster, Mathopen ble til Hop, Utsira til Utvær og Mindestrømmen til Strømmen for å nevne noen. Men andre navn har han beholdt. Bukken, Lyderhorn, Lyder Sagen og Bergen er beholdt, og det er også Tilsiterbroen.

Jonas Dahl har en litt annen versjon enn Gierløff. Han forteller om Alvøen i tiden etter at Hans Berent Fasmer (1795-1850) døde og før sønnen Hendrik Jansen Fasmer overtok. Et styre stod for friften, men styremedlemmene ble ofte uenige, gjerne på grunn av manglende innsikt. I romanen Cargadør Sahl forteller han hva som skjedde en gang styre-medlemmene røk uklar:

"En gang dro tre av dem i heftig uenighet mot Hop for å dra Sahl, som nærmeste mannlige slektning inn i striden og ansvaret. Men Sahl møtte dem heldigvis på broen ved Vassenden, og han forlot ikke broen før enn han hadde fått de tre stormaktene til å slutte fred og døpt broen Til-siterbroen."

Jonas Dahl forteller om Johan Dahm selv om han bruker navnet Jan Sahl. Johan Dahm bodde i Mathopen fra 1845 til 1866. Da flyttet han til hovedhuset i Alvøen og døde der i 1872. Da han flyttet fra Mathopen, ble huset hans demontert og flyttet til Sævareid der Fasmer-familien hadde en fabrikk. Huset hans står der ennå. Gierløff og Dahl forklarer opphavet til navnet med litt forskjellig bakgrunn, men de er enige om at Hendrik J. Fasmer og Johan Dahm, og særlig da sistnevnte, er navnets opphav.

18. Grunnmuren etter pumpehuset

19. Den gamle kongeveien

20. Fasmergravene
 


Håkonsvern - Fasmergravene

Kilde:
Norge i bilder, Kartverket, Geovekst og kommunene

HÅKONSVERN - FASMERGRAVENE.

 A. Generelt:


Turen starter ved drosjeholdeplassen. Veien er asfaltert og gruslagt og egner seg for barnevogn. Avstikkerne fra Tilsiterbroen går på stier, men de er gode og dere trenger bare joggesko hvis været er bra.

 B. Punktene på flyfotoet til venstre:

1. Drosjeholdeplassen

2. Kattetjernet

3. Revetjernet
Begge disse tjernene er borte nå, men vi kan ane dem i terrenget.

4. Vassenden bedehus

5. Dreneringselven fra Revetjernet
Vannet fra Revetjernet ble ledet fra tjernet, slik at det tørket ut og kunne brukes til slåttemark, langs veien og under skoleplassen til Vassenden skole og ut i Småvatnet.

6. Skoleplassen og grunnmuren til Vassenden skole
Skolen ble bygget i 1880 og var i bruk fram til Mathopen skole ble bygget.

7. Rosedal
Marken sør for skoleplassen bærer dette fine navnet. Den ble grøftet av Enok Sandvik som var lærer på Vassenden skole.

8. Den gamle kongeveien

9. Tilsiterbroen

I anledning av at Alvøen hadde vært i Fasmerslektens eie i 200 år, fra 1744 til 1944, ble boken Alvøen og Fasmerslekten gitt ut i 1945. Her forteller bokens forfatter, Christian Gierløff, at Hendrik Jansen Fasmer (1835-1930) og Johan Julius Albertus Dahm (1796-1872) "hadde sine faste vaner og turer sammen. De møttes til turene og skiltes etter dem på "Tilsitterbroen". Slik kalte de den og slik heter den den dag i dag, oppkalt etter fredsmøtet i Tilsit mellom keiserne Alexander og Napoleon. Dahm ruvende og svær og tung som Alexander, Fasmer liten og vever..." Likesom sine historiske forbilder var den ene svær og ruvende (Johan Dahm) og den andre liten og vever, og på samme måte var det den lille som hadde makten og vyene. Forskjellen var at Napoleon svek Aleksander og angrep Russland, mens vennskapet mellom Dahm og Fasmer varte livet ut.

I 1898 kom romanen Cargadør Sahl ut. Forfatteren av boken, Jonas Dahl (1849-1919), var gift med Julie Fasmer, som var søsteren til Hendrik Jansen Fasmer. Boken kom ut i 1898, i anledning av papirfabrikkens hundreårsjubileum. Fabrikken ble grunnlagt i 1797. Jonas Dahl har forkledd personene i boken med nye navn, men det er ikke så vanskelig å se hvem det er han skriver om. I romanen ble Fasmerslekten døpt om til van Gelder og Johan Dahm fikk navnet Jan Sahl. Alvøen ble kalt Kloster, Mathopen ble til Hop, Utsira til Utvær og Mindestrømmen til Strømmen for å nevne noen. Men andre navn har han beholdt. Bukken, Lyderhorn, Lyder Sagen og Bergen er beholdt, og det er også Tilsiterbroen.

Jonas Dahl har en litt annen versjon enn Gierløff. Han forteller om Alvøen i tiden etter at Hans Berent Fasmer (1795-1850) døde og før sønnen Hendrik Jansen Fasmer overtok. Et styre stod for driften, men styremedlemmene ble ofte uenige, gjerne på grunn av manglende innsikt. I romanen Cargadør Sahl forteller han hva som skjedde en gang styre-medlemmene røk uklar:

"En gang dro tre av dem i heftig uenighet mot Hop for å dra Sahl, som nærmeste mannlige slektning inn i striden og ansvaret. Men Sahl møtte dem heldigvis på broen ved Vassenden, og han forlot ikke broen før enn han hadde fått de tre stormaktene til å slutte fred og døpt broen Til-siterbroen."

Jonas Dahl forteller om Johan Dahm selv om han bruker navnet Jan Sahl. Johan Dahm bodde i Mathopen fra 1845 til 1866. Da flyttet han til hovedhuset i Alvøen og døde der i 1872. Da han flyttet fra Mathopen, ble huset hans demontert og flyttet til Sævareid der Fasmer-familien hadde en fabrikk. Huset hans står der ennå. Gierløff og Dahl forklarer opphavet til navnet med litt forskjellig bakgrunn, men de er enige om at Hendrik J. Fasmer og Johan Dahm, og særlig da sistnevnte, er navnets opphav.

10. Grunnmuren etter pumpehuset

11. Benkene med utsikt mot Gullaksdalen og Slettebakken

12. Fasmergravene

 Avstikkere:

Fra Tilsiterbroen går det en sti oppover i sørvestlig retning. Den fører til tre tjern som er bundet sammen med bekker. Nederst ligger Inste Rotatjern (A). Vest for dette tjernet ligger Ytste Rotatjern (B) med en demning eller stemme i vest. Øverst og lengst i sør ligger Inste Kattetjern (C) eller Stemmegardsvatnet som det også kalles. Det går stier rundt disse tjernene slik at dere kan komme tilbake til Tilsiterbroen. Herfra kan dere ta en annen avstikker. Følg stien sørover mot Kvernhustjernet (D). Nedenfor Kvernhustjernet kan vi ennå se rester etter kvernhuset (E) som har stått her og gitt vannet navn. Følg veien videre til dere kommer til Hillerenveien ved Sætre (F). Følg Hillerenveien tilbake til drosjeholdeplassen ved Håkonsvern. Her er det fortau og greit å gå.
 


 
 

Til toppen av siden    Tilbake til hovedsiden