43. Kjøkkelvik

 
   O. Rygh  mener at navnet kan ha sammenheng med "kykla", rypekylling eller at klukkingen fra bekken skulle høres ut som en kylling. Begge deler virker usannsynlige. Den første fordi det neppe har vært ryper på stedet og den andre virker nokså søkt. Navnet bør heller sammenholdes med et navn som Kykkelsrud (Østfold). Kjøkkelvik ble skrevet Kykeluik i 1519 og Kychelwig i 1665, så det kan godt tolkes parallelt med Kykkelsrud (Østfold). Kykkelsrud kommer av mannsnavnet Kjetil. Kjøkkelvik kan altså ha fått navnet etter han som først dyrket gården, slik nabogården Olsvik har fått navnet etter Ole.

Stedsnavnstolkning fører ikke alltid fram til en løsning, og noen ganger blir man stående ved flere tolkninger. I Sverres saga, skrevet ca. 1185, er Gygisvik nevnt i kapittel 166. Navnet er tolket med sammenheng i gygr, en trollkvinne. Mange skip og båter har hatt problemer her, og noen har forlist,  på grunn av kastevindene som kan komme brått og kraftig fra Lyderhorn. Folketroen så for seg en trollkvinne som kastet disse vindene ned fra fjellet. Man har regnet at navnet har forsvunnet og ingen vet derfor sikkert hvor Gygisvik lå. La oss prøve følgende resonnement: Gygisvik (g uttalt som g og ikke som j, som er vanlig i moderne norsk foran i og y), kan ha gjennomgått følgende endring: Gygis- blir til Kykis- og til Kykils-/Kykil-  i tiden fra 1200-1500. Husk at i denne tiden gjennomgikk språket vårt store endringer, og på grunn av at embetsverket omtrent døde ut under Svartedauden, måtte skriftspråket nesten bygges opp på nytt. Dermed står vi med tre mulige tolkninger av Kjøkkelvik-navnet: en klukkende rypekylling, mannsnavnet Kjetil eller som en utvikling av det forsvundne navnet Gygisvik. Kanskje får vi svaret av framtidig forskning.

I 1801  bodde det18 mennesker fordelt på tre husholdninger i Kjøkkelvik. Den ene halvdelen av gården ble drevet av en familie med mann, kone, tro sønner, tre døtre og en tjenestedreng. Den andre halvdelen ble eid av Comerseråd Jens Braage som på denne tiden også eide Olsvik. (Se side 342 i Fossen , bind 1). Han hadde fire tjenere som han lønnet for å drive gården. Det tredje husholdet forpaktet "nyegaard eller pladsen under kiøchelviig". De var mann, konen sønn og en datter og to tjenestepiker.
 

Går vi til  folketellingen i 1865  ser vi at det bodde hele 83 mennesker i Kjøkkelvik fordelt på 16 hushold. 7 av disse står oppført med avling fra jordbruk.4 av dem står som selveiere og 3 som forpaktere. De øvrige som bodde på gården var fiskere, daglønnere (tilfeldig arbeid i industribedrifter eller annet arbeid) og kvinner som levde av håndarbeid. Det var mange dyr på gården: 2 hester, 32 kyr/okser, 2 griser og hele111 sauer. De siste nøt nok godt av  utmarskområdene på Lyderhorn og opp mot Grønntuen. Ellers  ble det dyrket havre og poteter på  gården.



  Den neste folketellingen var i 1875. Totalt er det 57 personer. Under Kjøkkelvik står det 6 hushold. Under gården finner vi også Gustabjerg med 2 hushold, Lille Kjøkkelvik med 2 hushold, Øvre Kjøkkelvik med 1 hushold, Stølen med 2 hushold og Christineplassen  med 2 hushold.

Her er linker til 1875-tellingen i Kjøkkelvik:

 Hushold 1-2 (Personer nr. 4177-4181)
 Hushold 2-5  (Personer nr. 4182-4181)
 Hushold 5-6 og hushold 1 på Gustabjerg (Personer nr. 4182-4201)
 Hushold 1 og 2 på Lille Kjøkkelvik  (Personer nr. 4202-4211)
 Hushold 1 på Stølen og hushold 1 på Øvre Kjøkkelvik  (Personer nr. 4212-4221)
 Hushold 2 på Stølen og husholdet på Christinepladsen  (Personer nr. 4222-4231)
 Husholdet på Christinepladsen  (Personer nr. 4232-4233)

I gårdsmatrikkelen fra 1886 står det oppført 14 bruk. Det interessante her er at Christoffer Fæster står oppført som eier av bnr. 1, 5, 6, og 8.  Fæsternavnet finner vi igjen flere steder i Kjøkkelvik i dag.

I  1900 bodde det 71 personer i Kjøkkelvik. Folketellingen oppgir ikke bruksnummer. En alfabetisk liste finner du her. (Du kommer til en søkeside. I rubrikken Bosted skriver du Kjøkkelvik. Klikk på 1900 og Søk.)

I den alfabetiske listen ser vi at det er et mye større antall industriarbeider og andre i lønnet arbeid utenfor gården enn i de tidligere folketellingene.

 De enkelte brukene er oppgitt nedenfor. En yrkesgruppe som går igjen, er "bødker". Mange arbeidet ved oljeopplaget og laget tønner samtidig som de drev småbruk. 

Folketellingen fra 1900 forteller dette om de enkelte brukene:

Nygaard søndre (Kjøkkelvik)   (gnr. 43, bnr. 2, Nygård)

 
Nygaard nordre (Kjøkkelvik)   (gnr. 43, bnr. 9, Nygård)

   Kjøkkelvik   (gnr. 43, bnr. 11, Kroken)

Krabbedal (Kjøkkelvik)   (gnr. 43, bnr. 3, Krabbedal)

   Nybø (Kjøkkelvik)   (gnr. 43, bnr. 4, Nybø)

Frydenbø (Kjøkkelvik)  
  
    Nybøen (Kjøkkelvik)   
  
  
Kjøkkelvik  

  
Kjøkkelvik  

  
Kjøkkelvik  

  
Kjøkkelvik  

  
Kjøkkelvik  

  
Kjøkkelvik  

  
Kjøkkelvik  

  
Kjøkkelvik  

  
Engelbjerg (Kjøkkelvik)  

  
Gustaberg (Kjøkkelvik)   (gnr. 43, bnr. 6, Gaustabjerg)

  
Kjøkkelvik lille   (gnr. 43, bnr. 7,  Brøstanes)

  
Laurabjerg øvre (Kjøkkelvik)     (gnr. 43, bnr. 7,  Laurabjerg øvre)

   
Kjøkkelvik lille  

Her er en liste over alle som bodde i Kjøkkelvik ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen
og
skriv:
Bosted: Kjøkkelvik
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk


I 1950 var Kjøkkelvik delt opp i 137 bruksnummer.

     

 

Kart 1866

Kart 1866
Kartet finnes også i full størrelse.

 
 
 

Kart 1873.

Kart 1873
Du kan også se det i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned. 

 
 
 

Kart 1934

 

Kart 1934 
 
 
 
 

Tilbake til forsiden   Tilbake til gårdsoversikten