40. Lervik


Lervik gård  er første gang nevnt i et manntall fra 1665 og er sannsynligvis på et eller annet tidspunkt skilt ut fra Breivik.. O. Rygh mener at navnet kommer av leire fordi jorden var mer leirholdig enn andre steder i området.

  I 1801 bodde det ti mennesker i Lervik, fordelt på to husstander. På hovedbruket bodde Anders og Marie med to barn og nevøen til Anders som "underholdes av medlidenhed". Anders er "Bøxelmand og gaardbeboer". Det spesielle er imidlertid at han er 31 år gammel og Marie er nesten dobbelt så gammel som han, 58 år. I det andre husholdet bodde husmannen Thomas med konen Inger og to barn. Malene, mor til Thomas, bodde også der, og hun "Nyder almisse af sognet".
 

I 1865 er folketallet i Lervik steget til 23, fordelt på tre hushold. På hovedbruket bor det åtte mennesker, Lars og Petrikke med fem barn og en tjenestepike. De hadde en hest åtte kyr (evt. okser, kviger eller kalver), 25 sauer og en gris. De dyrket korn og poteter og sannsynligvis fisket de i fjorden som alle andre. De to andre husholdene bestod av henholdsvis ni og seks personer. Begge husfedrene var husmenn uten jord som drev fiskeri.
 
  Av folketellingen fra 1875: går det fram at det bor 18 mennesker på gården Lervik, fordelt på tre hustander. Det var ikke akkurat velstand på gården på denne tiden. De tre husfedrene omtales som "Inderst Fisker delv. Fattigunderst." (kone og to sønner på 10 og 13), "Huseier uden Jord Fisker" (kone og fire sønner og en datter i alderen 4-16) og  "Gaardbruger Leiglending Hjælpevaccinatør" (kone, sønn, datter, "Tyende", Logerende" og en pleiesønn på 14 år).  Her er linker til 1875-tellingen:  4895-4899   4900-4909     4910-4912        

I matrikkelen fra 1886 står bnr. 1 oppført med to husholdninger.

I 1900 bodde det 15 mennesker på gården. De dyrket korn og poteter og holdt kyr og høns og de hadde en frukthage. Det største husholdet hadde hele 13 personer, og det inkluderte foreldre med 5 sønner og 5 døtre og en tjenestepike. I tillegg var det to husholdninger med en mann og en kvinne i hver. De ble klassifisert som enslige losjerende, som hadde "eget kosthold", dvs.  de forsørget seg selv eller ble forsørget av andre utenfor gården. Kvinnen var "føderådskone", dvs. at hun var enke etter den tidligere eieren av gården og hadde rett på husly og en del av gårdens "herligheter" så lenge hun levde. Hun hadde sannsynligvis en egen åker og rett på brensel og fisk fra gården.


Her er en liste over alle som bodde i Olsvik ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:
Bosted: Olsvik
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk

 I  1950 var det skilt ut  63 bruksnummer fra gården.

Kart 1866

Kartet finnes også i full størrelse.

 
 
 

Kart 1873.

Du kan også se det i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned. 

 
 
 
 

Kart 1934


 
 

Tilbake til forsiden   Tilbake til gårdsoversikten