38. Stølen


Stølen er første gang nevnt under gården Breivik i 1674.  Det var før gården var ryddet eller skilt ut som eget bruk siden Stølen omtales som Breiviks "underliggende  udmark, Stølen og Leervig". Navnet viser at Stølen har vært en støl for Breivik. En støl er et sted buskapen kunne stå eller være mens den ble melket. Dette har vært hovedstølen for Breivik, for vi har også Litlestølen som ligger like utenfor Breiviks bøgjerde.

30. september 1762 overtok  Ole Thomesen Stølen gården.

I 1772 overtok Niels Olsen Stølen (1725-792) gården. Han var gift med Marthe Pedersdatter (1727-1802). Niels Olsen Stølen døde i september 1792. Marthe og Niels hadde ingen barn. 6. juni 1792 solgte han gården til Ole Olsen som var gift med søsteren til Marthe Pedersdatter, hans kone. Sannsynligvis har Nils solgt gården mens han lå på dødsleiet for å sikre at Marthe ikke skulle lide noen nød etter at han var borte.

I 1801 bodde det 5 mennesker på gården. Bonden het Niels Olsen og i husholdningen finner vi også Marthe. Hun "Opholdes af hendes søsters mand".  Marthe har tydeligvis fått en trygg alderdom.

I folketellingen i 1865 ser vi at det bor 13 mennesker på Stølen fordelt på to husholdninger. I det ene husholdet finner vi Ole og Dorte, deres tre felles barn, Dortes datter fra et tidligere ekteskap og Oles mor, Anne, som var "Føderaadskone". Føderåd vil si at hun hadde rett til å bo på gården så lenge hun ønsket og at hun var sikret mat og annet fra gården. Det andre husholdet bestod av Johannes og Ingeborg og deres tre sønner. De hadde tatt inn en "Logerende", Andreas Johannesen, og han var skolelærer.

I 1875 bodde det 30 mennesker på Stølen, fordelt på seks husholdninger. Den første bestod av seks personer. Her kjenner vi igjen den losjerende skolelæreren Andreas Johannesen fra 1865-tellingen. I de ti årene som har gått siden forrige folketelling har Ingeborg Svendsdatter fått to døtre med sin første mann, Johannes, blitt enke, giftet seg med Andreas Johannesen og fått en datter med ham. De tre sønnene hennes er enten døde eller flyttet. Anne er fremdeles "Føderaadskone", men er anført som blind i folketellingens sykdomsrubrikk.Ole og Dorte (Dothea) er fremdeles gårdens eiere. I den tredje og fjerde husholdningen finner vi yrker som "Gaardbruger", "Smed" og "Kurvearbeider". En er oppgitt som "Føderaadsmand".

I matrikkelen for 1886 finner vi  3 bruk på Stølen.

Folketellingen fra 1900 viser at det bor 5 mennesker på bnr. 1 og 11 mennesker (12 til stede under tellingen) på bnr. 3. I tillegg kommer tre personer som også hørte inn under gården. Olina Paulsdatter er "Husmoder" på bnr. 1. Hun er enke etter Johannes Olai Olsen og driver gården sammen med sønnene Martin og Johannes. Svigermoren, Dortea, er også blitt enke og er "Føderaadskone" på gården. Bnr. 3 drives av Jon (1875: 4851 John Olai Stølen) og Kari og deres ni barn. Både Jon og sønnen Anders arbeider på papirfabrikken i Alvøen. Korn, poteter, kyr og høns gir dem utkomme ved siden av papirfabrikken. Vi kan regne med at de hentet en god del mat fra fjorden også.

Her er en liste over alle som bodde på Stølen ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:
Bosted: Stølen
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk

I 1950  var gården delt opp i 13 bruk.
 

Kart 1866

Kartet finnes også i full størrelse.

 
 
 

Kart 1873.

Du kan også se det i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned. 

 

Kart 1934


Tilbake til forsiden   Tilbake til gårdsoversikten