37. Breivik

Tilbake til hovedsiden     Tilbake til gårdsoversikten

Innhold

Historie
Dokumenter og kilder
Stedsnavn
 

Historie

Denne gjennomgangen av gårdens historie er basert på en del dokumenter som finnes på Statsarkivet i Bergen og Riksarkivet i Oslo. I teksten er det satt opp koblinger, fortrinnsvis på årstallene. Koblingene går delvis til transkripsjoner lenger ute i teksten og delvis til dokumenter som ligger andre steder på internett . Der tolkningen av de håndskrevne dokumentene har vært usikker, er det satt inn en strek. Det er gjort et utvalg blant de dokumentene som finnes.
 
 

Vi vet ikke sikkert når de første menneskene slo seg ned i Breivik. Den eldste skriftlige kilden er en skatteliste fra 1591. Stedet kalles da "Bredeuig ødegaard" og skattet 1 fierding fisk(34,7 liter). Siden gården kalles en ødegård, må den ha blitt lagt øde tidligere. Sannsynligvis har dette skjedd under den store pesten, Svartedauen, rundt 1350.

Vi kan muligens finne ut hvordan navnet ble skrevet i eldre tider ved å se på islandske kilder. På et islandsk kart ("Island á ofanverðri tíundu øld eptir Krists burð ok um aldamótin ár 1000") finnes formen "Breiðavík". Stedet ligger/lå enten i Sunnudalsþíng eller i Kiðjafellsþíng. Siden Island ble befolket av folk fra Vestlandet, ligger nok denne skrivemåten tett opp til den opprinnelige navneformen. I dag betegner navnet viken ved tankanlegget. Opprinnelig har navnet sannsynligvis dekket viken fra Laksaneset til Kahrsaneset. Dette er "den breie viken". Middelaldergården Breivik strakte seg fra grensen mot Drotningsvik og østover. Hvor grensen gikk, er usikkert, men Stølen, Godvik, Lervik og Gjæringen lå innenfor Breiviks grenser.

Breivik var altså en av høymiddelaldergårdene. Hvor stor gården var i middelalderen, vet vi naturlig nok ikke, men siden Stølen, Godvik og Lervik ble skilt ut fra Breivik i tiden etter at gården ble tatt i bruk igjen på slutten av 1500-tallet, må vi regne med at Breivik også omfattet disse tre gårdene. Breiviks strandlinje strakte seg dermed fra Dorgaskjæret til vestsiden av Gjæringsskjenet. Grensen i vest var en krummet linje fra dorgaskjæret til Vikavatnet, Yste Revursfjellet og til grensen mot Alvøen. I sør grenset gården til Alvøen til Bjørnehaugen ved Storavatnet. Østgrensen gikk fra Bjørnehaugen tilbake til Gjæringsskjenet. I 1652 er grensen mellom Breivik og Alvøen oppgitt til å strekke seg fra Bjørnehaugen til Klemmesteinene, "Kallesthaugen", "Korkesthaugen", "Storesteinshaugen" og til Gullskjæret i Ramsvik. I 1591 var det kongen som eide Breivik. I skattelisten betales det "grundeleige" til "Blasi Prebenda" ved Katedralskolen i Bergen. Katedralskolen lå under Bergens Domkapitel. I løpet av middelalderen ble store landeiendommer lagt under kirken og kirken ble etter hvert meget velstående. Ved reformasjonen i 1536 overtok kongen så godt som all kirkeeiendom. Et unntak var Bergens Domkapitel som fikk beholde inntekten eiendommene for å finansiere driften av kirkene og Katedralskolen. Breivik lå sannsynligvis øde i årene fra 1350 til slutten av 1500-tallet. Da ble gården tatt i bruk igjen, kanskje som beitemark for nabogårdene. I 1611 dukker det for første gang opp et personnavn i de skriftlige kildene som omtaler Breivik. "Joenn Bredeuigenn" skatter 1½ laup smør. Hans tilknytning til Breivik er uklar. Han kan ha bygslet jorden eller han kan ha vært husmann. En ting er imidlertid sikker: Han har ikke eid gården. Den første privatmann som eide Breivik etter at den ble kirkegods, var Thor Oluffsen fra Bergen. 6. mars 1674 sender han et brev til Kristian 5. og anmoder om et makeskifte: Han vil ha Breivik mot å gi kongen gården Sysen i Hardanger. Han legger ved en anbefaling fra lektor Hans Jens Daberg ved Bergens domkapittel. Handelen må ha gått i orden, for 30. september 1678 omtaler Thor Olsen, som han nå kaller seg, som eier av Breivik. Fire og et halvt år etter at han makeskiftet til seg Breivik for odelsgården sin, Sysen, selger han Breivik til Lüder von der Lippe. Han kom fra Bremen i Tyskland og tok borgerskap i Bergen 2. oktober 1671. Han ble begravet i Nykirken 6. oktober 1693, og da har sannsynligvis sønnen, Joachim von der Lippe, overtatt Breivik. Han døde sannsynligvis i 1703, og hans enke, Wenche Jacobsdatter von der Lippe, har overtatt hans eiendommer. I matrikkelen fra 1723 er "Madame von der Lippe med bøxel beneficent" omtalt som "Proprietair og Bøxelraadig". Wenche von der Lippe ble begravet i Bergens Domkirke 28. mai 1733, og eldste sønn, Jean von der Lippe (1687-1774) arvet henne.
 
 
 

Her er noen av gårdens eiere opp gjennom tidene:

 
Bergens Domkapitel            - 1674.
Tor Olufsen i Bergen 1674 - 1677
Lyder von der Lippe  1677 -
Joachim von der Lippe            - 1703.
Wenche von der Lippe  1703 - 1733.
Jean von der Lippe  1733 - 1745.
Nils Johansen Godvik og Ole Eriksen Olsvik  1745 - 1757/59.
Rasmus Christoffersen  1757 - 1759.
Jens Møller  1759 -     .
Nicolai Nicolaisen            - 1796.
Jørgen Lund Møller  1796 -     .
Magne Gudmundsen Gotteland og Ole Johannesen, Nedre Kleppe (forpaktere).  1827 -     .
Anna Dahl Møller            - 1855.
Thor Dahl  1855 - 1860.
Johanne Nikoline Wikmand  1860 - 1864.
Ole Johannesen Mjeldem   1864 - 1870.









 

I 1869 ble bnr. 2 skilt ut og i 1870 ble gården delt slik at bnr. 3 ble skilt ut. Siden er gården stykket opp i stadig flere bruk. I matrikkelutkastet fra 1950 var det 186  bruksnummer.

Første gangen Breivik dukker opp i offentlige dokumenter, er i 1591. Da får biskopen i Bergen inn en fjerding fisk fra "Bredeuig Ødegaard". En fjerding er en fjerdedels tønne, 34,7 liter. Dette forteller oss at gården lå øde på denne tiden og at den sannsynligvis har ligget øde siden Svartedauen. En av nabogårdene har kanskje brukt den til beitemark. I 1610-11 er gården tatt opp igjen etter ødegårdstiden. "Joenn Bredeuigen" (eller "Jon Breivik") heter brukeren. Han betaler 1,5 lauper ("Løb") i leie. En laup var 15,43 kg eller 16,2 liter. Det var som regel smør som ble målt i lauper. Dette tyder på at "Joenn" hadde kyr som viktigste husdyr.

Gården var sannsynligvis kirkegods fram til reformasjonen. Etter reformasjonen i 1537 gikk alt kirkegodset over til kongen. I 1674 får vi den første lengre beskrivelsen av gården. Da gjør Tor Olufsen fra Bergen et makeskifte med kongen. Han makeskifter "Bredvig, med dets underliggende udmark, Stølen og Leervig" mot sitt "Jordegodtz, kaldet Sysen, liggendis udi Hardanger". Hans Jens(?) Daberg anbefaler makeskifte.

Fra 1723 har vi en matrikkel som forteller oss noe om livet i Breivik før i tiden. Enken etter Joachim von der Lippe, Wenche von der Lippe, står som eier av gården, men hun har bygslet den bort. Bygselsmannen sår havre og holder dyr.13 kyr, 1 "Ungnød" (oksekalv), 7 sauer og 1 hest før han på gården.

I 1733 overtar sønnen til Wenche von der Lippe gården. Han selger den  til "Niels Johansen Govigen og Ole Erichsen Olsvigen" i 1745.

I 1758 selger "Niels Johansen Govigen og Ole Erichsen Olsvigen" gården til Jens Møller for 150 riksdaler.

Det neste årstallet som vi tar for oss i denne oversikten, er 1796. I dette skjøtet selger  Nicolay Nicolaysen      gården til Jørgen Lund Møller  for  799 ("Syv Hundrede Nie og Nittig") riksdaler. Det mest interessante er kanskje at en av gårdens "herligheter" som blir nevnt, er gårdens "Fiskedamer med de deriværende Carusser". Det er her snakk om Karusadammen som ligger på bnr. 38, Broderhaug. Karpefisken karuss var populær som bassengfisk, men var også ettertraktet på middagsbordet. Her får vi også vite hvem det er som driver gården, for i skjøtet står det også at gården er "bort byxlet til Knud Christophersen, for sin Levetiid, saa længe han fører sig som en skikkelig Leilending".

I 1801 bodde  det 12 mennesker på Breivik, fordelt på tre familier og en enslig.

I 1802 forteller en forordning om en gård som ikke har utviklet seg så mye siden matrikkelen i 1723. Den gangen hadde gården "13 Kiør, 1 Ungnød, 7 Faar og 1 Hest". Nå er besetningen redusert til "8 kreaturer og 4 faar" og hesten er borte. Havnen er dårlig og det finnes ikke brensel på gården. Det må kjøpes andre steder. Dette gjør nok gården tungdrevet.

I 1821 ble gården taksert til 800 riksdaler. Her får vi en inngående beskrivelse av tre av husene.

I 1864 ble gården solgt for 1000 riksdaler fra Johanne Nicoline Wichmann til Ole Johannessen Mjeldem. Året etter var det en folketelling som forteller oss mer om livet på gården på denne tiden. Det bodde 27 mennesker fordelt på 6 husholdninger.  Husdyrholdet var på 14 storkveg, 48 sauer og 3 griser. Som storkveg er kanskje hester regnet med siden det ble dyrket havre. En god arbeidshest må ha havre.

Folketellingen fra 1875 viser at det bodde 30 mennesker i Breivik, fordelt på 6 husholdninger. I den første bodde Rasmus og Endrine med to sønner. Nils Olai, broren til Rasmus, og tjeneren Andreas hørte også med til husholdningen. De to gikk nok i lære hos Rasmus. Nils og Ingeborg ugjorde sammen med med sine to sønner og en tjenestepike den andre husholdningen. I den tredje treffer vi enken Wilhelmine Andrine, hennes tre døtre og en pleiedatter. Fattigvesenet understøtter pleiedatteren. Den fjerde husholdningen er siden folketellingen i 1865 redusert til tre mennesker: David, Berte Martine og pleiesønnen Paul Andreas. Barna Johannes og Rakel er nok flyttet ut. Den femte husholdningen fant vi i folketellingen fra 1865 også, men nå består den av ekteparet Abel og Ingeborg, broren til Abel, Hans Andreas, nevøen til Abel, Nils Olai. Den sjette husholdningen består av 7 personer: Steffen og Serenne, tre tjenestefolk og faren til Steffen, Wilhelm. Wilhelm er "Føderaadsmand" og bor på gården med sin nye kone etter at han er blitt enkemann.

I matrikkelen for 1886 finner vi 7 bruksnummer i Breivik.

Folketellingen i 1900 forteller oss at det bodde 59 personer i Breivik fordelt på 11 bruksnummer. Her er koblinger til de enkelte brusnumrene:

   1
   2
   3
4 og 10
   5
   6
   7
   8
   9
   11
 
Alle brukene dyrket korn og poteter og hadde "kreaturer". Undere sistnevnte kategori hørte nok både kyr og sauer med. Bnr. 7 og 8 holdt også høns. Som de fleste andre i området, hentet de nok opp mat fra fjorden også.

Her er en liste over alle som bodde i Breivik ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:
Bosted: Bredvik
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Avgrens søket til Askøy kommuneAvgrens søket til Askøy kommune
Trykk: Søk

I 1950 var går den delt opp i 186 bruksnumre.
 

Dokumenter.

Jordebok for biskopen i Bergen, nr. 1a, 

påbegynt 1585, avsluttet før 1602.

Bergenhus len, eske 12, RA, skatteliste av 1591.

Folio 5a.

Blasi Prebenda som lesemesteren ved Naffn Her Jens Christensen følger.

Folio 5b.

Grundeleige til Blasi Prebenda.

Bredeuig Ødegaard. 1 fierding fisk.
 


 
 

Jordebok 1610-11, Nordhordland (Lensrekneskap, Bergenhus, pk. 7, bgg 3).

Nordhordlehn och Stigtens goudtz paa Vaas fraa philipphi Jacobi Dag anno 1610 och till samme Dag dernest epter igien.

Anno 1611.

1½ Løb, Joenn Bredeuigenn.
 Ledinng 4 _ _.
 

Norske kongebrev.

160. 11/11 1674. NM. T Xll  131 a-b.

Forme_stigste, Høybaarne,allernaadigst Arffue Konning og Herre, Eders Kongl: Mayst: undergis(?) paa det aller underdanigste, aff mig eders fattige Undersaatte, eders Kongl: Mayst: Kiøbsted Bergen, att ieg til skifte af Magedeling er begierendis, en aff Kongl: Mayst. Jorder, Capittulet herf _ _ _ steds Tillagt, liggendis udi Nordhordlehn, udj Shiølds Skibrede, kaldis Bredvig, med dets underliggende udmark, Stølen og Leervig, skylder aarligen en Løb Smør, og ett _ u _ _ _ _ eer Korn som til Læsemesterens UnderHoldning allene er deputerit, Heærimod(?) ieg mig paa det aller underdanigste erbiuder till Kongl: Mayst: min allernaadigste arffue Konning och Herre af bemelte Capittel, till Vederlaug att vill(?) udgiffue dobbelt igien, aff mit Odell och Jordegodtz, kaldet Sysen, liggendis udi Hardanger, som skylder aarligen Halff anden Løb Smør, en Hud, tree Løber Salt, med bøxell oc Herlighed, der hos følgende, som nu, og aff Arilds  Tiid tilligget haffuer, Som er meer, end dobbelt hvad forn: Bredvig, med dets tilhørende udmark, Stølen oc Leervig, ______ _______ sanneligen/: for _______ og dobbelt Vederlaug, med Landshyld, _______ og anden Herlighed :/ fraCapitullet kand mistes, effter Lectoris Bergensis Hæderlige og Høy _ _ rde Mands M:Hans Dabers Consent og Skiøn, dog paa Vor Allernaadigste Arffue Kongis Gode Behag(?) og Naadigste Ratification; Huorfore ieg pa _ _ _ _ ,allernaadigste, med denne min ydmyge Supplication till min Allernaadigste Herre og Arffue Konge_________, at mig aff Kongelige Naade paa bemelte Magelaug, min naadigste Herris och Arffue Kongis Confirmation maatte Medelis, og Naadigst f_eundis, Saadan eders kongl: Mayst: Naade Imod mig, eders Troe Arffue Undersaatte, Vil Gud eders kongl: Mayst: rigeligen belønne, oc ieg stedse for-bliffuer min allernaadigste Arffue Herris og Kongis Underdanigste Arffue Underdan oc Tienere indtil Døden.

Bergen. Den. 6. Mart A. 1674.
Thor Oluffsen
__________ ___________ ________ Thor Oluffsøns underdanigste begierning andgaaende(?) mageskifte mellom hans egen Odels-gods Sysen m. m. aff Kongl. Mays. Jorder Lectoriet alleene(?)underlagt, ved naffn Bredvigen med _ des_ _ støl oc huusmandssæde Leervigen er ikke ko. Mayst. til skade i nogen maade men Capitlet til profit.  Hvilken min allerunderdanigste oc sandferdige testification Jeg med egen haand, breffuet(?) enunderskreffuet haffuer.

                  Bergen d. 6. Marty, 1674
                  Hans Jens(?) Daberg
                  _. _. Theol. Lector B.
 

 


 
 
 
 
 
 
Matrikkel 1723

Del 1

Nummer
Gaarde Nafne
Opsidderis tal
Proprietair og Bøxel-raadig
Huusmands-
plasser
Skoug og Sæter
Qværne og fiskerie
111
Bredvig
1 Mand
Landskyld 1 Løb 12 pd Smør, Madame von der Lippe med bøxel beneficent
Ingen
Intet af delene
Intet af delene

Del 2
 
 

Situation
og 
Beleilighed
Sæd
Høeaufling
Heste og Kreature
Taxt efter gl. Matricul
Forhøyet
Aftaget
Ligger ved Søen, 1/4 mil fra Bergen. Maadelig kornavl  Saar havre 3 1/4 td.
Afler 10 td.

13 Kiør
1 Ungnød
7 Faar
1 Hest
1 løb 12 pd
12 pd

Lever alene af gaardens avling.
 
 

Sorenskrivaren i Nordhordland.

Pantebok ll. B. a. 5b. 1741-1749.

Folio 319b.

6. oktober 1745.

Skjøte fra Jean von der Lippe til Niels Johansen Govigen og Ole Erichsen Olsvigen.

 
Jeg underteignede Jean von der Lippe Comerce Assessor og Indvaaner udi Bergen boendes og herved vitterliggiør at have soldt schiødt og afhændet til Niels Johansen Goviigen og Ole Erichsen Olsvigen Een huusevaaning staaende paa den vestre side mod fieldet paa min tilhørende Gaard Brevigen beliggende lige oven Strudshavn, Schiolds Skibrede og Nordhorlehns fogderie, hvilken vaaning er bestaaende udi en daglig stue, derudi en Jern bielagger ovn, dernest ved et senge kammer ved indgangen paa den søndre side,et kiøken med skaarstene og vestfor et spiskammer, alt med overværende sue og pandetag, saavidt som er over benevnte bygning er strekkende, og ligesom det er bebygget forefindes med Vinduer Dørre Laas og hvad derudi Muur og naglefæster dog er herfra ey ciperet og udi dette Schiøde ikke indbereigned, den under samme tag og tet ved benevnte bygning staaende Muurede Kielder, med det deroven paa værende tag og pander, hvilken kielder med hvad dertil hører mig til Ejendom er reservered, ligesom og Grunden, hvorpaa foromrørte bortsolte bygning er staaende som udi kiøbet ikke er indbereigned eller derunder forstaaet noget videre end foran specificeret. og som benevnte kiøbere Niels Johansen og Ole Erichsen nu haver betalt mig for denne Vaaning som paa deres egne  _ _ _ _ _ _  og _ _ _ _ _ _ der bliver bestaaende, den accorderede summa med fem og tresindstyve Rigscourant saa tilstaaes herved for mig og mine Arvinger at ingen af os efter sage dertil videre _ _ _ _  eller Eyendom haver i minste maade, men kiøberne og deris Arvinger maa gidre sig saa nyttig og gavnlig som de best vide ville og kunde, som deres tilhørende Eyendom imedens til mig betalis hver Micheli efter accord Aarlig 24 skilling(?) i Grunde leyghe saalænge huuset paa tomtet bliver bestaaende_ _ _ _ _ _ _  derimod at være benevnte kiøbere og Arvingenes trygge _ _ _ _ _ _ _ _ _som noget herpaa tale(?) ville eller kunde. _ _ _ _  til bekreftelse(?) under min Hand(?) _ _ _ _ _

Bergen den 6 8ber 1745.


 

Skjøte fra Rasmus Christophersen til Jens Møller.

Skiøde No 2 __5tus 1758

Jeg underteignede Rasmus Christophersen nu beboende(?) i Loddefiorden strax uden for Bergen, kiender og herved vitterliggiør, at have solt, skiødet og afhændet som jeg og nu ved dette mit Skiøde sælger og afhænder fra mig og mine Arvinger, til den velagte Mand Hr. Jens Møller i Bergen hans Hustrue og deres Arvinger, den halve Deel udi(?) min eyende gaard Breevigen kaldet, beliggende strax her syden for byen udi Strudshafns sogn, Schiolds Skibreede og Nordhordlehns fogderie, der skylder Eet bismer pund atten Marker Smør med bøxell og herligheed  _______ til bemelte  ___  Jens Møller afhænder, tilligemed den halvedel udi de(?) ___ Jordepart tilhørendeHuuse bygninger og Nøst ved Søen, ___________ til videre hørende Herlighed, det være sig Ager og Eng, Mark___ og Fæegang,__________, Lotter og Lunde, Fiskevandeog Fiskestæder, alt udi den stand, _______nu er og befindes, og af den der paa værende Leylænding hvare været brugt og beboet, og da Kiøberen benævnte Jens Møller nu for den halvdel udi Breevigen ______ 1 pund 18 M_.Smør Landskyld med Bøxell og Herlighed haver betalt mig derfore efter forene _ _ _ 150 rdrskriver Eet hundrede halvtredsindstyve Rixdaler, _____ med mindste Pænge, altsaamaae hand(?) ______ dens nu værende rette EyerMand, giver sig denne(?) Jordepart, _______og gavnlig _______ hand, Hustrue eller Arvin-ger best viide, ville og kunde, uigjenkaldet af mig eller nogen mine Arvinger, som fra denne Dag, ey videre Rætt eller Eyen-dom til denne Jordepart haver i nogen maader, lovende(?) for mig og mine Arvinger at være benevnte Kiøber hans Hustrue og Arvingers trygge Hiemmels Mand derfor udi alle tilfælde, og den hand nu maae og kand tiltræde dette sig tilkiøbte brug, at saaleedes som(?) mælt af miger skiødet og afhændet, bevidnes med min Haands underskrift og hostrygte Zignete. Bergen den 30. J _ _ 1758. Rasmus Christophersen.

 
 

Sorenskrivaren i Nordhordland,pantebok ll B, a, 10a, 

1795-1797,fol. 132.

SkiødeNo 9. C7de 4 Rdlr   1796

Kiendes sig underskrevne Nicolay Nicolaysen og herved vitterlig giør, at have solgt og avhændet, ligesom ieg og herved, sælger skiøder og avhænder, fra mig og mine Arvinger til Hr. Jørgen Lund Møller og hans Arvinger, min eiende part i Gaarden Breivigen, som er bort byxlet til Knud Christophersen, for sin Levetiid, saa længe han fører sig som en skikkelig Leilending, s _ _ _ _ _ er og _ _ st _ _ er. bemeldte Gaard skylder Et Pund og atten Merker Smørs Leje, er beliggende i Schiold Skibreede og Nordhordlehns Fogderie, med sin paastaaende Vaan(?) og _ønder Huuse, Kielder og Nøst ved Søen, Fiskedamer med de deriværende Carusser, ligesom jeg samme av min Farbroder afgl: Major Lauritz Holthe Nicolayssen, har modtaget, og ved følgende Adkomster(?) udviser. Og da Kiøberen Hr Jørgen Lund Møller, har betalt mig den omforenede Kiøbe Suma med Syv Hundrede Nie og Nittig Rigsdaler _ _ saa maae han gøre sig bemeldte Jordepart med alt hvad deri Nagelfast(?) er saa nyttig(?) som han og hans Arvinger best veed og kan, uigjenkaldelig av mig eller mine Arvinger hvilket ved dette mit uigjenkaldelige underskrevne Skiøde stadfæstes, der         _ _ _ _ _ _ _  av 2de Vener(?) er bekræftet. Bergen den 2den September 1796. Til Vitterlighed underskriver efter Nicolay Nicolayssen L. S., legier(?): L: Holterman, L: S:, til VitterlighedI: S: Keutel, L: S:, at ingen skriftlig Kiøbe Contract i mellem os er oprettet, bliver herved attesteret. Bergen som forhen. Nicolay Nicolaysen. H. Moller. Hvorhos tillyst(?) Attest.

 
 
 
 

Forordningen av 1802.

No 111 Bredviig. 

Jørgen Møller 
1 Pd 18 mk 
Udsæd 3 Tønder 
avl. 8 Tønder 
føder 8 kreaturer og 4 faar. 400 rd.

Anders Monsen 
21 mk 
Udsæd 1½ Tønde 
avl 4 Tønde
føder 4 kreaturer og 2 Faar. 200 rd.

Mons Andersen.
21mk 
avler 4 Tønder Korn 
føder 4 Kreaturer og 2 Faar. 200 rdr.

Til Gaarden er intet Brendsel  men maae kiøbes
for Byens Priis. Hagen (havnen) er ringe og ingen Herlighed til Gaarden. Gaarden er altsaa høyt skyldsat.


 

Sorenskrivaren i Nordhordland

1. C. 3

Åstadsprotokoll

1819-1840

Folio 88

Aar 1821 den 13 August blev en Aastederæt sat paa gaar
den Bredvig Matr No 111 i Skjold Skibreede, Nordhordlehns Fog
deri for at afholde en Taxation over de derpaastaaende Huse
tilhørende afgs. Mægler Møllers Fader til _ _ _ _ _ _   _ _ _ _ 
_ _ _ _ . Retten blev bestyret af mig og de 4 af Fogden op-
nævnte Taxationsmænd er edsvorne Laugvrettes_ _ _ _  Lars
Blis de Fine, Jørgen Ellingsen, Jørgen Hansen, og Johan
nes Monsen _edahl. Paa Enken, Madm Møllers
Vægne, mødte Sønnen Johan Møller, som fremlagde 

_ _ _  ...........   saa indtages paalydende
_____ ..... til Taxation:
1. Mødesbygningen, lang 12 3/4 Alen, bred 10 3/4 Alen. 1 Eta
ge _ _ _  opført af Tømmer, bordkled., malæt og Taget be 

Folio 88b

lagt med røde Tagpander. Bygningen er ____
med Trappegang til Loftet, bagved Gangen og Kjøkken
med Skorsteen, belagt med ______ og et Fag Vinduer
Ellers en Mur paa 3 ________ med en Etage Over,
2 Kamer, hver med et Fag Vinduer. ---
Alle tre Malede undtg. Lofted og paa _____, samt forsy-
net med fornødne døre med beslag. Paa Lofted i nor-
dre Ende indrættet et tømret Gjæstekammer med 2 Fag Vin
duug og 2 indebyggede Sænge. Lofted og Væggene malet. 
I den søndre Deel(?) _ _ _ _ _ _   bygning, med 
hænsyn til at den trænger til Reparation især paa Ta
get og Bordklædningen blev af Mændene taxeret til
den Summa................... 300 Spd
Siger Tre Hundrede Speciedaler.
2. En _ _ _ _ _ _  opført paa _ _ _ _ af Tømmer _ _ _ 
klædt og tjæret, samt Taget belagt med røde Pander,
12¼ Alen lang og 8½ Alen bred i god og
forsvarlig Stand, undtagen, at den en Ræn-
de var noget bristfeldig og Loftet indretted
til Bandeloft(?), blev af Mændene(?) taxeret til ::: 200
Siger To Hundrede Speciedaler.
3. En _ _ _ _  opført af _ _ _ _ _  indrettet til 
12(?) kreaturer og Smaler(?) og _ _ _ _  Høeloft
laget(?) belagt med røde Pander _ _ _  i god 
og fortrinlig(?) stand. Bygningen lang 15 Alen
bred 10½ Alen taxeret til ............................. 300
Siger Tre Hundrede Speciedaler
                                                        800 Spd
Siger Otte Hundrede Speciedaler.

 


 

Sorenskriveren i Midhordland.

Pantebok.

1864 - 1866.

ll. B. b. 4b.

Folio 231b

12. Nr. 15. C. R. 1864. Otte Speciedaler og 96 Skilling.
Skjøde.
Undertegnede Johanne Nicoline Wichmann gjør vitterligt, at have solgt og afhændet, ligesom jeg herved fra mig og Arvinger til Ole Johannessen Mjeldem skjøder og overdrager den mig ved Auktions Skjøde af 11. Mai 1858 thinglæst 9. Juli 1860 tilhjemlide Anpart af Gaarden Bredvik Matr. No 124 Løbe No 281 af gammel Skyld 

Folio 231a

1 Bismerpund 18 Mærker Smør, ny Skyld 3 Daler ___ med paastaaende Huse og øvrige tilliggende beliggende i Aarstad Thinglag, for den imellem os omformede Kjøbesum 1000 Spd. skriver et tusinde Speciedaler. Gaarden Sælges med Forbehold af den Grethe S/J(?)ammie Paulsdatter ifølge det af Enkemand Grethe S(?). Dahl som tidligere eneste Eierske(?) under(?) 14. Octbr. 1843 oprettede  Testamentes tilkommende Rettighed, til Oplysning, om hvilken her medtages bemeldte Testamentes 1ste Post, der er saalydende: Grethe J/Sammie Paulsdatter, Datter af Paul Hansen Bredvigen, skal saalænge hun lever, have fri Brug og Afbenyttelse af det største af de i Udmarken opdyrkede Stykker Mark, henhørende det af mig eiende Brug i Gaarden Bredvigen i Askøens Sogn, saavelsom den paa samme staaende Florebygning, med Tillæg af et saa stort Stykke af Udmarken, at hun paa det Hele kan føde 3 Køer, naar samme er behørigen opdyrket, det sidste under Forudsætning af at den Deel af Udmarken, som støder til det nu opdyrkede Stykke ved Udskiftning tilfalder det mig tilhørende Brug i Gaarden Bredvigen, ligesom det er en Selvfølge, at hun i den Udmark, som ører haves til Gaarden, maa være berettiget til Beite eller Gresning for de paa Stykket holdende Kreature. Hvis bemeldte Grethe _ammie Paulsdatter skulde dø førend hendes Forældre, tilfalder Brugen af det omhandlede Stykke hendes Forældre for begges Levetid, men efter deres Død falder Stykket tilbake til det mig tilhørende Brug i Gaarden Bredvigen, eller til den som da lovligen maatte eie samme, hvilket ogsaa bliver Tilfældet efter Grethe _ammie Paulsdatters eller hendes eventuelle Ægtefælles Død, om samme maatte indtræffe efter hendes Foreldre Død. Da nu Kjøberen bemeldte Ole Johannesen Mjeldem har afgjort Kjøbesummen ved a. at overtage 1ste Prioritets Panteobligation til Norges Bank oprindelig 600 Spdlr., nu til Rest.................  570 Spdlr.
b. ved contant at have betalt Resten............................................................ 430 Spdlr.
 tilsammen 1000 Spdlr.
saa er det jeg herved overdrager ham bemeldte Eiendom Bredvik saaledes at samme for Eftertiden skal følge og tilhøre ham og hans Arvinger som en lovlig kjøpt og paa beskreven Maade betalt Eiendom og forbliver jeg derhos hans Hjemmel efter Loven. Den Grethe _ammie Paulsdatter m. Fl. dtilsøgte Brugeret er for 5 Aar ansat til en Capitalværdi af 75 Spdr. er syvti fem Speciedalere. Dette til min Bekræftelse under min Haand i nedentegnede Vitterlighedsvidners Nærværelse. Bergen den 28. Mai 1864. Johanne N. L. Wichmann. Til Vitterlighed C. C. Lange. C. Gram. Attest om Grethe Paulsdatters m. Fls Død, thl. 27/5 1896, No. 12 Fol. 42 b.
 

 

Kart 1866

Kartet finnes også i full størrelse.

 
 
 

Dette kartutsnittet fra et kart utgitt i 1873, viser Drotningsvik, Breivik, Stølen, Godvik og Lervik. Du kan også se det i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned.

Drotningsvik, Breivik, Stølen, Godvik og Lervik 1873


Kart 1934


 
 

  Til toppen av siden

Stedsnavn

Alvøhaugen
90 meter. "Haugen mot Alvøen". Det høyeste punktet i Breivik.

Alvømyra
Myren vest for Alvøhaugen. Omtalt i utskiftningsforretningen 22. september 1871. Kalles også Torvmyra eller Torvmyrane.

Badekaret
Murkummen som elven fra Alvømyra over Litlestølen renner nedi.

Berget
Det flate og bare fjellet fra Dammaberget til Drotningsvikveien.

Blomvik
Viken øst for Nilsaneset. Navnet kommer muligens av "blom" som er navnet på en bregne ("ormegras" eller einstape (latin: Pteridium aquilinum, eller Pteris aquilina). Den regnes for å være giftig for drøvtyggere. Eistapen ble slått med stuttorv og lagt  på golvet i sauehuset. Om våren hadde den blandet seg med sauemøkken og ble spredd på åkeren som gjødsel og jordforbedring. 

Blåbærhaugen
Dette var en liten haug som lå der gressbanen til Alvøen Idrettspark ligger nå. Nevnt i 1871.

Botnehaugen
Nevnt i 1871. Rett nordøst for avkjørselen til Breivik fra Sotraveien. (Indikerer navnet "Botn" på Breivikskiftet).

Breivik
Betegner i dag havnen ved Fina tankanlegg. Opprinnelig har navnet sannsynligvis dekket viken fra Laksaneset til Kahrsaneset.

Breivikskiftet
Avkjørselen fra Alvøveien til Breivik og Drotningsvik.

Brekkene
Bakken vest for Breivikdalen 50-54.

Brekkeåkeren
Delings- og Skyldssætningsforretning 14. april 1869: "Brækageren".

Dammaberget
Fjellet som 37/293 (Dammaberget 11) står på.

Dorgaskjæret
Neset vest for Laksaneset.

Fiskaskåret
Fjellhylle på nordvestsiden av Nøsthaugen.

Fjero
Strandlinjen mellom Nøsthaugen og Sjøveien.

Florsbakkane
Peder Solberg brukte denne betegnelsen på bakken opp mot Nilsens hus helt i sør. Her stod det en skjeneflor.

Florshaugen
1. Mellom Yndestad, Peder Solbergs hus og Eldholm.
2. Haugen sør for Myrane. 55-60 meter høy. Nevnt i 1871.

Gamlagjerdet
Dette er navnet på myren mellom Østre Stiaberget nr. 13, 17, 42 og 44. (Også kalt Østragjerdet).

Garfjellet
Delings- og Skyldssætningsforretning 14. april 1869: "Garfjeldet". Sannsynligvis nord for Breivikdalen 54.

Geilegrinden
Denne stod et lite stykke nede i Geilo.

Geileveien
Delings og Skyldsætningsforretning 27. oktober 1870: "Gjeeleveien".

Geilo
Den trange dalen mellom fellestunet og Dammaberget. I ll. B. b. 5a Pantebok 1863 - 1870. Sorenskriveren i Midhordland, Folio 329b, Delings og Skyldsætningsforretning 27. oktober 1870 er navnet belagt som "Gjelen" og "Geilegrinden".

Gjerdet
Avgrenset av veien forbi Hundadammen i vest, Drotningsvikveien i sør, Dammaberget (veien) i øst og elven som utgjorde sørgrensen til bnr. 8 i nord.

Grønhaugen
Haugen 150 meter sørvest for Breivik havn.

Haugåkeren
Delings og Skyldsætningsforretning 27. oktober 1870: "Haugageren".

Hiltaneset
Neset øst for Blomvik. Har fått navn etter Hilt som hadde hytte her.

Hundadammen
50 meter sørvest for Østre Stiaberget 13.

Kalvatræ
Øst for Porshaugen

Karlstadmyra
Marken øst for Håkon Breivik. Den ble dyrket under første verdenskrig av far til Håkon Breivik, David Olai Nilsen Breivik (1871-1956) etter påbud fra myndighetene for å bedre matforsyningen. Håkon Breivik mente at faren hans hadde sagt "Karussdalsmyra" (med trykk på første stavelse), og at dette var blitt forvansket til Karlstadmyra. (Johannes Nilsen mente at riktig navn er Karelsdalsmyra).

Karusdalsmyren
Omtalt i utskiftningsforretningen 22. september 1871: "Carusdalsmyren".

Karusadammen
20-30 meter nord for Dammaberget 16. "... den vestlige Karusedam": Skylddelingsforretning 21. september 1891 da bnr. 8 ble utskilt fra bnr. 1.
Sorenskrivaren i Nordhordland, pantebok ll B, a, 10a, 1795-1797, fol. 132:
Nicolay Nicolaysen selger sin "eiende part i Gaarden Breivigen" inkludert "Fiskedamer med de deriværende Carusser" 2. september 1796. Dette tyder på at det en gang har vært minst to "Karusedammer", en vestlig og en østlig.
Erna Paulsen fortalte 26. mars 1992 at hennes bestemor fortalte at det hadde vært en dam der Dammaberget 11 (37/293) er nå. Kyrne fikk vann der. Da Johnsen kjøpte gnr. 37 bnr. 38, ble den vestlige Karusadammen muret og en mulig østlig dam forsvant.

Utskiftningsforretning 22. september 1871: "I Bredvigen blev udstukket et fælles muldtak for David Jakobsen og Willelm Nilsen i Abraham Olsens mark Carusdalsmyren og skulde de nevnte eiere saavelsom Nils Olsen i vandmangelstilfælde ha ret til at hente vand i Carusdammene i Abraham Olsens mark". "Carusdalsmyren" er sannsynligvis der vånigshuset til 37/8 ligger nå. Det må være rimelig å anta at det har eksistert en "Carusdal" også. Sannsynligvis er dette dalen fra våningshuset til 37/8 og sørover.

Klemmesteinane
Rett nord for Alvøen Idrettspark og øst for sekundærstasjonen.

Laksaneset
Neset der Breivik begynner i vest. Her stod et lakseverp. I bygselskontrakten på Lakseverpet fra 9. juni 1869 er neset kalt "Bredviknæsset". Uren innenfor dette neset hadde også et navn.

Liafjellet
Øst for Vikavatnet. 79 meter høyt. "Kart over Kjøkkelvig... 1866-67": "Lifjeldet". (Se "Vikafjellet").

Litlestølen
Drotningsvikveien 26. Her ble kyrene samlet og melket. Stedet ligger like utenfor den gamle steingarden og egner seg godt som støl, siden det renner en elv her. "Den litle stølen" er kanskje en parallell til Stølen, som var Breiviks egentlige støl.

Lono
Kalles også Alvølono. En stor myr som lå sør for Sotraveien og vest for Ørnetuo.

Lovehaugen
175 meter sør for Breivikskiftet. Nevnt i 1871. Kan komme av lófi (m), "håndflate". Dette passer godt, fordi haugen er helt flat oppå. I følge Trygve Solberg tørket Kristian Stølen (1902-1969) torv her.

Lygebusken
Dette er furuen på Leirvikneset. Når de voksne var til byen for å selge fisk eller jordbruksvarer, hente grisemat og handle, hadde ungene i huset beskjed om å gjøre husarbeid. Det ble ofte så som så med husarbeidet, og når de så foreldrene komme roende, gjaldt det å ta igjen det forsømte. Ved første øyenkast kunne denne busken se ut som en robåt.
 

Langåkeren
Litt nord for Rundåkeren. Der rekkehuset står nå.

Mattisdalen
Dalen fra Blomvik og sørover. Den går langs grensen til Stølen. Side 112 i Edvard Jakobsens bok er det nevnt en "Mathis, f. 1669". Kan han ha gitt dalen navnet?

Moldalono
Dette er myren ved toppen av Liafjellet

Myrane
Dette er en betegnelse på hele området mellom Breivikdalen, Drotningsvikveien og Skjenet.

Nilsaneset
Neset nordøst for Nøsthaugen.

Nilsaplassen
Dette er teigen som Blomvikveien 10 står på. (Skjøte 9. oktober 1909).

Nøsthaugen
Haugen øst for Breivikfjæren (34 m. høy).

Olahaugen
Haugen vest for Vestragjerdet. Markerer Breiviks grense mot Stegen. "Kart over Kjøkkelvig... 1866-67": "Ole Fjeldet".

Parken
Omfatter Fjelldal (37/8), Fjellheim (37/22) og Fjellhaug (37/23).

Porshaugen
Karl Hansens hus.

Osphaugen
84 meter høy. 300 meter sør for innkjørselen til Alvøen idrettspark.

Porsåkeren
Rett nedenfor Håkon Berland.

Reset
Bakketoppen ved sekundærstasjonen.

Revuro
Steinur 75 meter sørøst for sørspissen av Vikavatnet/Drotningsvikvatnet/Stiavatnet.

Revurshøgdena

Revursdalen
Mellom Inste og Yste Revursfjellet.

Revursfjellet (Inste)
Øst for Revuren.

Revursfjellet (Yste)
På vestsiden lå det en steinur der reven holdt til.

Rundingen
Her møtes Drotningsvikveien og Breivikdalen.

Rundåkeren
På østsiden av dalen, rett overfor Tverrgardsåkeren.

Sjøveien
Delings og Skyldsætningsforretning 27. oktober 1870: "Søveien". Dette var den gamle veien til sjøen. Den begynte sannsynligvis ved enden av Geileveien og gikk først i nordlig og lenger nede i nordvestlig retning til sjøen.

Skarshaugen
Haugen øst for Breivikskiftet. 72,5 meter høy.

Skjenefloren
Bnr. 7. Lå 50 meter sørøst for sekundærstasjonen.

Skjenet
For å unngå forveksling med tilsvarende steder andre steder i Bergen, heter det Breivikskjenet i dag.

Skjenhaugen
Haugen helt nord i Breivikskjenet. Kalles også Storhaugen. 75 meter høy.

Smettet
Tonelag 1. En trang passasje mellom Breivik og Godvik nedenfor Harbitz. Dette var skoleveien for barna i Breivik.

Storesteinen
1. Steinblokk sør for Fiskaskåret.
2. Steinblokk sørvest for Østre Stiaberget 13.

Storhaugen
1. 100 meter sørvest for sekundærstasjonen. Nevnt i 1871.
2. Haugen nord for Skjenet. 75 meter høy.

Stølafluo
Grunne utenfor Blomvik/Stølaviko.

Stølafjero.
Viken øst for Blomvik. Elven fra Stølavatnet renner ut her.

Stølahaugen.
Dette var en liten slåtteteig sør for Blomvikveien 33. "Haugen mot Stølen".

Stykket

Sydneshaugen
Tilhører 37/12.

Sørheim
Skjøte 9. oktober 1909 på 37/12.

Torvmyra
Bnr. 7 tok torv her. Nord for innkjørselen til Alvøen Idrettspark.

Trolldalen
1. Dalen der Blomvikveien slutter.
2. Dalen som går ned mot sjøen vest for Dorgaskjæret (JN).

Tverrgardsåkeren
På vestsiden av dalen, mellom Drotningsvikveien og Breivikdalen, nord for trafokiosken.

Tverrgardsleåkeren
Denne åkeren lå nedenfor veien og rett nord for Rundingen. Et "le" er en grind og navnet tyder på at grinden i steingarden lå her og at man gikk opp til Litlestølen herfra.

Varden.
Uttales "Varen". 200 meter vest for Breivikfjæren ("Fjero"). 75 meter høyt.

Vestragjerdet
Myren/marken som ligger øst for Olahaugen (Stiaberget).

Vikafjellet
Øst for Vikavatnet. 79 meter høyt. "Kart over Kjøkkelvig... 1866-67": "Lifjeldet". Johannes Nilsen mente at navnet også var brukt om Olafjellet.

Vikavatnet.
Grensen mellom Drotningsvik og Breivik. På kartet er vannet også kalt "Stiavatnet" og "Drotningsvannet" (1866-67).

Ytste Revursfjellet
Øst for Revuren.

Ørnetuo
75 meter sørøst for sørspissen av Lono/Alvølono.
 

Tilbake til hovedsiden     Tilbake til gårdsoversikten      Til toppen av siden