36. Drotningsvik

Navnet Drotningsvik har vært forklart på flere måter. En forklaring har vært at Drotning- betyr dronning og at det er en parallell til Kongshavn. Ivar Aasen har i sin ordbok et oppslagsord, "Drætte", som han forklarer "Dragen, Trækning; f. Ex. ved Fiskerie". Fjorden ved Drotningsvik har alltid vært fiskerik, men det gjelder hele fjordstykket fra Bjorøy til Kvarven. Noe som særmerker Drotningsvik framfor andre steder på dette stykke av leden, er strømforholdene. Når de er ugunstige, er det vanskelig, for ikke å si umulig å forsere dette stykket med robåt. Ivar Aasen gir en tolkning som kan passe til naturforholdene. Han skriver at et "Drætte" også kan bety "Skyernes Gang", altså bevegelse. Og videre: "Strømning i Vandet". Her er vi ved en tolkning som passer til stedet. Det som kjennetegner Drotningsvik, er at Vatlestraumen her har ett av sine strieste løp. Drotningsvik betyr derfor sannsynligvis "viken ved strømmen".

I 1801 bodde det 16 personer, 10 menn og 6 kvinner i Drotningsvik. Det var to husstander. En med mann, kone, tre barn, en tjenestepike og en dreng og en med mann, kone, fem barn, en tjenestepike og en dreng.

 Folketellingen i 1865 viser at gården bestod av fire husstander fordelt på to bruk, og at det bodde 20 mennesker her. På det største bruket, som ble kalt   Drotningsvik, matrikkel nummer 279   bodde det 13 personer fordelt på to husstander. Begge hadde bygselsrett. Den ene husstanden bestod av 6 personer med et ektepar med sønn, pleiesønn, tjenestepike og "Føderaadskone".

Føderådskonen Anne Andersdatter er oppført som 74 år gammel enke, født i Sund prestegjeld. Hun er sannsynligvis enke etter den forrige eieren av gården og mor til den nåværende, Jacob Jacobsen. Føderåd betyr at den gamle eieren forbeholder seg visse rettigheter når gården blir overdratt til neste generasjon eller andre eiere. Det kan være matvarer som fisk, korn, poteter, melk eller annet. Det kan også være rett til å bruke en bestemt åker. Gnr. 37  Breivik, bnr. 8, Fjelldal,  hadde for eksempel en åker som ble kalt "bestemor sin åker". Arbeidshjelp, losji (kårstue) og begravelsesutgifter kunne også være med. Ordningen kalles også grunnbyrde, kår, livøre og folge. Det var den tidens alderstrygd. Alternativet var å gå på legd eller tigge.

Den andre husstanden bestod av et ektepar med to sønner og tre døtre.

Bruket hadde ikke hest, men 10 "store kveg"  (kyr og okser) og 15 sauer. Avlingen var på 2,5 tønner havre og 7 tønner poteter. (1 tønne=139 liter). I tillegg kom selvsagt fisken de tok i fjorden.

På det andre bruket,  Nedre Drotningsvik, matrikkel nummer 280 , bodde det  7 personer, to husstander, en med en "Pladsmand", kone og sønn og en med en "Pladsmand", kone, datter og pleiesønn.

I 1875bodde det 29 mennesker i Drotningsvik. I Søndre Drotningsvik (matrikkel nummer 279) bodde det 18 mennesker og i Nordre Drotningsvik (matrikkel nummer 280) bodde det 11 mennesker. De er registrert på disse tre sidene:  4782-4787 ,    4792-4801 og  4802-4811 . De fastboende var fiskerbønder og leilendinger, men fem av beboerne e registrert som tilreisende. To av dem arbeidet som tømmermenn ved skipsverft på Laksevåg og i Bergen og tre av dem arbeidet på papirfabrikken i Alvøen.

1886 var Drotningsvik delt opp i fembruksnummer.

I 1900 var det 6 bruksnummer: 1 (12 personer),  2 (10 personer),   3 (13 personer),  4 (10 personer),   5 (7 personer) og   6 (4 personer), tilsammen 56 personer.

Her er en liste over alle som bodde i Drotningsvik ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:
Bosted: Drotningvik
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk

I 1950  var det 91 bruksnummer i Drotningsvik.
 

Kart 1866

   Dette kartutsnittet fra 1866 kan nok virke forvirrende for lokalkjente, men forklaringen er at innmarken er utelatt. Men vi ser i alle fall hva som var dyrket mark i Drotningsvik på den tiden. Vikavatnet eller "Drotningsvandet" som det er kalt her, skulle være lett å finne.
 
 
 
Kartet finnes også i full størrelse.

 

Kart 1873

På dette kartet fra 1873 ser vi at to hus står avmerket i Drotningsvik. Helt til venstre ser vi at skjæret som det østre tårnet på Sotrabroen står på, er merket med en stang. På senere kart er dette skjæret kalt "Stongi" eller "Stangen".
 
 
Du kan også se det i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned. 

 

Kart 1934

Tilbake til hovedsiden     Tilbake til gårdsoversikten