30. Alvøen

Alvøen har sannsynligvis vært bebodd i uminnelige tider. Det er lett å se for seg en  lettdrevet gård innerst i bukten med en foss fra Småvatnet, gode beitemarker og adgang til fiskeressursene ute i fjorden.

O. Rygh har noen eksempler på hvordan navnet har vært skrevet opp gjennom tidene, og her er noen flere:

Det eldste navnebelegget er i Biskop Eysteins  jordebok fra ca. 1400, og da skrives navnet Alfuen. I et  manntall fra Nordhordland fra 1519 er skrivemåten blitt Aluen.  Andre eksempler er:
1522: Alfuenn, 1560:  Alføen, 1563: Olfføen, 1567: Alfføenn. I 1571 er Alvøen nevnt i Absalon Pederssønn Beyers dagbok (s. 277) som  Alueien. Det siste eksemplet som skal tas med her, er fra 1701, og da har navnet fått en form som minner om dagens:  Alføen.

Den vanligste tolkningen av navnet baserer seg på skrivemåten fra 1400: Alfuen. Bokstavene u og v ble gjerne blandet sammen på den tiden, så vi regner at navnet har vært sammensatt av "alf" og "ven". I norrønt  (gammelnorsk) betydde alfr grus. Det er lett å tenke seg at elven eller fossen fra Småvatnet la fra seg grus og småstein innerst i Alvøbukten. Ven kommer av vin som betyr beitemark eller naturlig eng. Navnet finnes mange steder, og noen eksempler er Bjørgvin, Sandven, Vinje og Vinland. Vin-navnene regnes for å være gamle. De eldste kan dateres til begynnelsen av vår tidsregning. De yngste vin-navnene har beholdt uttalen "vin" og regnes ofte til 1000-tallet. Er uttalen endret til "ven", kan det tyde på høy alder. Dette er vanskelig å si noe helt sikkert om, men det kan godt tenkes at Alvøen-navnet er et av de eldste i Loddefjord.

Ifølge folketellingen fra  1801 bodde det 33 mennesker i Alvøen. Alle disse hadde tilknytning til fabrikkene i Alvøen. Vi finner ikke Fasmer-familien her, men det skyldes at de bodde i Bergen på denne tiden, selv om Alvøen hadde vært i familiens eie siden 1744. I Etterordet til Cargadør Sahl står det mer om Fasmer-slekten og Alvøen.

I 1865 finner vi 213 personer fordelt på 44 husholdninger under matrikkel 273, der Emilie S. Fasmer står øverst som "Eierinde af Papir-Krudt-Melmølle og Gaard". I  1865 er også en del av gårdsdriften registrert uten matrikkelnummer. Her finner vi 26 personer fordelt på 5 husholdninger.

I 1875 er 159 personer registrert som hjemmehørende i Alvøen.

Matrikkelen i  1886 viser at Alvøen da var delt i 2 bruksnummer.

 I 1900 står 207 personer som hjemmehørende i Alvøen.


Her er en liste over alle som bodde i Alvøen ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:

Bosted: Alvøen
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk

I matrikkelen fra  1950 er Alvøen delt i 5 bruksnummer.
 

Kart 1866


Dette kartet viser bare utmarken til Alvøen. Innmarken er ikke tegnet inn. Kruttverket i Gullaksdalen mellom Storavatnet og Småvatnet er merket av. Se også kartet fra 1873.

Kartet finnes også i full størrelse.


 

Kart 1873

I forhold til andre steder i Loddefjord var Alvøen tett befolket på denne tiden. Legg merke til hovedveien som går fra Alvøen og nordover til Breivik. Sør- og østover går veien forbi Alvøen gård og langs Småvatnet til Tilsiterbroen. Derfra går det en sti forbi Vassenden og videre til Mathopen. Kruttverket i Gullaksdalen mellom Storavatnet og Småvatnet var i full drift på denne tiden.

Du kan også se kartet i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned. 

Kart 1934

1934
 

Tilbake til hovedsiden     Tilbake til gårdsoversikten