26. Sætre.

Navnetolkning

Ifølge Oluf Rygh, Norske Gaardnavne er Sætre nevnt første gang i 1667. Kjell Fossen (bd. 1 s. 106) mener at Sætre var dyrket opp allerede i høymiddelalderen, blant annet fordi navn på setr kan ha høy alder. Sætre-navnet er også interessant av to andre årsaker. For det første er ikke Loddefjord, kanskje med unntak av området like rundt Lyderhorn, noe seterområde. Seterdrift foregår til fjells og såpass langt fra gården at man måtte slå seg til ro der en tid. Ordet seter henger sammen med å sette seg, i motsetning til støl, som kommer av å stå. En støl var et sted dyrene stod og ble melket. Gårder som har støl i navnet, har vært en støl til hovedbruket før de ble skilt ut som eget bruk eller gård. Gnr. 38 Stølen, som i sin tid ble skilt ut fra gnr. 37 Breivik, er en slik gård. Stølen er også i bestemt form, mens Sætre er i ubestemt form. Bestemt form er vanligvis et tegn på at navnet er yngre enn et navn i ubestemt form. Sætre skriver også Settere (1723) og Sætter (1866). Skulle navnet være yngre enn reformasjonen, skulle gården hett Sæteren eller Mathopssæteren hvis den var skilt ut fra Mathopen. Mot dette taler altså at gården først nevnes i 1667. Vi kan altså foreløpig ikke bevise at gården er eldre enn 1667, men navnet tyder altså på at den er eldre.
 
 

 I 1801 bodde det 10 mennesker på gården. Stephen og Marie bygslet gården og de hadde 3 barn. Moren til Marie, Daareth, bodde og ble forsørget på gården. Vi kan se på etternavnet hennes at faren hennes het Torchild og at hun var enke etter Ole ser vi av datteren hennes, Maries, etternavn. Alternativet hennes ville vært å gå på legd. Broren til Stephen, Mons, bodde og arbeidet på gården og fikk sannsynligvis kost og losji. Ikke mindre enn 3 tjenestefolk hadde Stephen og Marie på gården. I 1865 bodde det 11 mennesker på Sætre. Det er etterkommerne etter Stephen og Marie. Det ser vi av navnene: Steffen og Ole går igjen som i 1801. Nå er det Steffen og Ragnhilde som bor der med sine 9 barn. De har 8 "Stort kveg" (kyr, okser, kviger, kalver) og 21 sauer. Avlingen er tradisjonell: korn (havre) og poteter. 10 år senere, i 1875 , er det 9 mennesker på gården. De to eldste barna, Ole (25) og Berte (27), er flyttet  eller døde.

 I 1886 bestod gården fremdeles bare av ett bruksnummer, og det var bare ett bruksnummer i  1900 . Da bodde det 13 personer på gården. 

Her er en liste over alle som bodde på Sætre ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:

Bosted: Sætre
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk

I 1950 var den delt opp i 63 bruksnummer.
 

Kart 1866


 
 
 
 

Dette kartet fra 1866 viser innmarken og utmarken til Sætre ("Sæter" på kartet). Sør er til høyre og nord til venstre.  Den stiplete linjen mot Mathopen antyder kanskje at Sætre er skilt ut fra Mathopen. Kartet finnes også i full størrelse.

 Kart 1873

På dette kartet fra 1873 ser vi at hovedhuset på Sætre er plassert ovenfor krysset Hillerenveien/Gorsvei.  Du kan også se det i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned.

 

Tilbake til hovedsiden     Tilbake til gårdsoversikten