25. Mathopen

Navnet  Mathopen er sannsynligvis satt sammen av "mat" og "hop". Maten er det rike fisket som folk på gården har kunnet nytte seg av. Årvisst trakk silden inn i Bjørndalspollen for å gyte, og da kunne folkene på Bjørndal gård stå på Sildaberget og se når den kom. På vei inn til Bjørndalspollen måtte den passere Mathopen og Hetlevik. Navnet Notaneset viser til at man enten hadde nøtene hengende her eller at man satte not her og tok silden. En hop er en smal, innestengt vik. Hvor den opprinnelige hopen lå, er usikkert. Ser vi på kartet, er det flere muligheter: Innenfor Notaneset, på begge sider av Røiten eller innenfor Store Bogøy. Det finnes også en annen mulighet. "Hop" kan også bety "brei bukt ved elvemunning". Elvemunningen kan være strømmen inn og ut av Bjørndalspollen. Dermed kan bukten mellom Mathopen og Hetlevik være opphavet til navnet.  "Hop" i betydningen "brei bukt ved elvemunning" er et intetkjønnsord. Dette kan forklare at navnet ble skrevet Maedhoep i 1610 og Madhoep i 1667. Hankjønnsendelsen -en dukket først opp i 1723, Madhopen.
 
 
 

Det bodde 17 mennesker fordelt på fire husstander på gården i 1801.
 

I 1865 var det fire husstander på gården. Folketellingen fra dette året forteller at det bodde 19 mennesker her. Den mest kjente var Johan Dahm som er udødeliggjort i romanen Cargadør Sahl. Hans husstand var matrikkel nummer 69. Gården omfattet også matrikkelen 70 og to husstander med henholdsvis 7 og 3 personer.

I folketellingen i1875 består Mathopen av tre enheter med til sammen 20 mennesker:   Gårdsnr. 69, bostedsnr. 3 , gårdsnr. 69, bostedsnr. 4 og gårdsnr. 70, bostedsnr. 5. Den gangen hørte gården til Fana prestegjeld.

Matrikkelen fra 1886 viser at det var to bruk på gården.

I 1900  bodde det 26 personer på gården, og den var delt opp i bruksnumrene 1, 2 og 3.

Her er en liste over alle som bodde i Mathopen ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:

Bosted: Mathopen
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk

I 1950 var gården delt opp i 160 bruksnummer.
 

Kart 1866.

Dette utsnittet av et kart utgitt i 1866 viser oss noen stedsnavn. Nord er til venstre og sør er til høyre på kartet. Kartet finnes også i full størrelse.

1866, Mathopen


Kart 1873

Dette kartutsnittet fra et kart utgitt i 1873, viser Mathopen og deler av Hetlevik. Du kan også se det i  full størrelse, men da tar det litt tid å laste det ned.


 
 

Tilbake til hovedsiden     Tilbake til gårdsoversikten