22. Bjørndal

Vi regner det for sikkert at Bjørndal var en gård allerede i høymiddelalderen. Beliggenheten tyder imidlertid på at det har bodd folk her i uminnelige tider. Like ved gården ligger Bjørndalshelleren som vi regner med var bebodd i yngre steinalder, bronsealderen og eldre jernalder. Bjørndalspollen har vært en viktig ressurs for gården med innsig av sild og sjøørret like opp mot vår tid.

Den første skriftlige kilden er fra 1427. I  Diplomatarium Norvegicum (DN. XII 153 (bind 12, side 153)) blir Bjørndal kalt "Biernadalir i Steindarfirdhi".  I 1480-90 blir gården kalt "Biarndal (...)  Sunnen for Graffdal" (sør for Gravdal) (DN XII 227) . I 1563 skrives navnet Bjørndal. At førsteleddet er "bjørn-", er ganske klart, men om det er dyrenavnet eller mannsnavnet Bjørn/Bjarne som er grunnlaget for navnet, er usikkert. Det kan godt hende at det er dyrenavnet bjørn som er opphavet, for selv i våre dager trekker hjorten forbi her slik den har gjort i uminnelige tider. Både bjørnen og menneskene har til alle tider jaktet på hjorten. Se også Olaf Rygh, Norske Gaardnavne.
 
 

I folketellingen for  1801  ser vi at det bodde 7 mennesker på "Biørndahl". Rasmus Paulsen er "Gaards eyer og beboer, lever af sin gaard". Han var altså selveiende bonde. Han og Sigrie hadde barna Paul, Elisabeth og Helene. Eldstegutten Paul var nok oppkalt etter farfaren, og yngstejenten, Helene, etter farmoren, Helene Knudsdatter, som også bodde på gården. Hvis familien fulgte tradisjonen, het sikkert moren til Sigrie Elisabeth, og den eldste datteren, Elisabeth på 13, var oppkalt etter henne. Fikk de en gutt til, ville han sikkert bli kalt Niels etter morfaren. Søsteren til "Huusbonden", den 22 år gamle Christine, var tjenestejente på gården. Det var altså 21 år mellom Rasmus og Christine, og Helene var 43 år da hun fikk Christine. Etternavnene til Rasmus og Christine tyder på at de hadde samme far.

1865  bodde det 6 mennesker på bnr. 1. Enken Elen Olsdatter er selveiende gårdbruker og enke etter John. Dette vet vi fordi døtrene hennes, Oline og Johanne, har etternavnet Johnsdatter. På gården bodde også "tjenestekarl" Ingebrigt Knudsen med konen Anne og datteren Caroline. Ikke overraskende ble kvinnene nevnt i forhold til mannen og barna i forhold til foreldrene. En hest, 9 kyr/kviger/okser ("stort kveg"), 18 sauer og 16 geiter hadde de å stelle på gården

På bnr. 4 Storedalen bodde det 9 mennesker i 1865. Forholdene var mindre enn på bnr. 1. Bnr. 4 hadde 2 kyr/kviger/okser og 12 sauer.
 
 

Folketellingen fra 1875 forteller at det bodde 40 mennesker til sammen på gården og brukene som lå under Bjørndal.

Matrikkel nummer 297: 12 personer. (10 på den første siden og 2 på den neste.)
Matrikkel nummer 259b: 4 personer
Matrikkel nummer 259b (Hestebakken): 5 personer.
Matrikkel nummer 259a (Stordal): 14 personer. (10 personer på den første siden og 4 på den neste.)
Matrikkel nummer 259a (Dybekastet u/Bjørndal) : 5 personer.
 
 

 I   1886  var det 4 bruksnummer. Her ser vi blant annet at den 19 år gamle John Severin Pedersen har overtatt  bnr. 3 Strømsmyrene. I 1865 var han nr. 3228 i folketellingen, 9 år gammel. I Edvard Jakobsen side 11 og 12 står det under "BJØRNDAL STRØMSMYREN. GNR. 22. BNR. 3. John Severin Pedersen (Stordal), f. i Hetlevik Laksevåg, f. 16/11 1857, g. 19/10 1886, m. Karoline Johanne Ingebrigstdtr. Bjørndal, f. 1864". 8 av barna deres er navngitt. De fikk sannsynligvis flere, men disse 8 levde opp. John ble gift for andre gang med Anna Brattenborg, i Fjell, f. 17/9 1886. Ifølge Edvard Jakobsen fikk de 5 barn.

  1900  bodde det 7 personer på bnr. 1,  6 personer på bnr. 2 , 9 personer på bnr. 3, 6 personer på bnr. 4

Her er en liste over alle som bodde i Bjørndal ved folketellingen i 1900.  Følg denne koblingen og skriv:

Bosted: Bjørndal
Velg tellingsår: 1900
Fylkesoversikt: Hordaland
Trykk: Søk

 I  1950 var 182 bruksnummer skilt ut fra gården Bjørndal.
 
 

   Kart 1873


 
 
 
 

På dette kartet fra 1873 ser vi at det er et hus omtrent der bnr. 1 ligger nå. Det ligger også et hus ved Ravnestølen.

Kart 1930

Veisystemet rundt den nordre delen av Bjørndalspollen så slik ut til slutten av 1950-tallet da veien til Håkonsvern ble bygd. Hovedveien til Bergen gikk mellom Våningshuset til Bjørndal og Sildaberget. Bekken fra Bjørndalstjernet til Bjørndalspollen hadde et fall på 31 meter og var en energikilde til både kvern og sag. Sæterdal (helt sør på kartet) er bruk nummer 5. Du kan også laste ned hele kartet, men det tar litt tid.

 

Tilbake til hovedsiden     Tilbake til gårdsoversikten